Debatt

Kort sagt, onsdag 6. november

  • Debattredaksjonen

Dårlig arbeidsmiljø. Skatt på havbruk. Psykiatri. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Erstatningsansvar ved dårleg arbeidsmiljø

I debattinnlegg 1. november hevdar advokat Nicolay Skarning at Frostating lagmannsrett i nyleg avsagt dom opnar for at arbeidsgivarar lettare kan bli dømt for eit negativt arbeidsmiljø. Skarning skriv at saka fortener avklaring i Høgsterett og spør om retten «har tatt tilstrekkelig hensyn til elevens interesser».

Underteikna prosederte saka for læraren som vart tilkjend erstatning. Den pågåande Nav-skandalen tilseier at juristar bør delta i den offentlege debatten innan våre fagfelt. Dette må likevel skje på forsvarleg vis.
I denne saka har Skarning uttala seg på sviktande grunnlag. Han skyv omsynet til elevane føre seg når han meiner at Høgsterett bør sjå på saka, og omdefinerer hovudspørsmålet i saka til å vera «hvordan kolleger i skolen skal kunne varsle om en lærer de betrakter som dårlig». Lagmannsretten si provvurdering gav eintydig svar på at det ikkje var grunnlag for kritikk av læraren.

Ein debatt av dei spørsmål denne saka reiser, bør heller ta utgangspunkt i kva arbeidsgivar må gjera for å unngå å bli erstatningsansvarleg.

Tore Lerheim, advokat (H), partner Homble Olsby advokatfirma as


Hva skal BUP gjøre?

NRK har synliggjort at hundrevis av jenter bruker Instagram for å dele selvskading og tanker om å ta livet sitt. Minst 15 norske jenter i den lukkede gruppen har på få år tatt sitt eget liv.

Under TV-debatten tirsdag 29. oktober kom det opp flere momenter som bør kommenteres, blant annet en oppfordring til helseministeren om å øke kapasiteten i BUP. Han svarte med en oppsiktsvekkende uttalelse om at dette allerede er i gang.

Jeg leder Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus og ser lite til denne veksten. Vi opplever trange vilkår for rekruttering og kompetansebygging.

Det er heller ikke BUP som skal reagere først på det som fremkommer i lukkede internettfora for jenter som driver med selvskading og selvmord. Vi har ikke kapasitet til og skal heller ikke drive lavterskeltilbud. Vår oppgave er utredning og behandling av pasienter som er blitt henvist til oss, samt veiledning og støtte til tjenestene i kommunene.

Likevel var det tankevekkende at tjenestenes tilgjengelighet åpenbart ikke møter behovene hos unge brukere. Det skal vi i BUP ta lærdom av. Vi prøver innenfor våre begrensninger å utvikle og legge til rette for elektroniske kommunikasjonskanaler og nye former for samhandling med våre unge pasienter og deres pårørende. Vi ønsker å jobbe så nært ungdommenes «hjemmebane» som mulig og heller ha muligheter til å intensivere behandlingen ved behov, som innleggelse på en døgnavdeling. Det krever faglig utvikling i egne rekker og ressurser som understøtter en slik utvikling.

Selvskading er et fenomen som er godt kjent, og som vi vet mye om. Det er viktig å få frem at det eksisterer effektive behandlingsmetoder. Det er håp for disse ungdommene hvis de får rett behandling.

Heini Ringel, avdelingsleder BUPA, Oslo universitetssykehus


Hvorfor grunnrenteskatt er helt feil for havbruksnæringen

Bør det innføres grunnrenteskatt på havbruk? Svaret er nei. Grunnrenteskatt på naturressurser er forståelig, men ikke på havbruk. Havbruksbedriftene får frem settefisk selv, har fisken i sjøen i ca. to år, investerer i utstyr, personell og fôr før fisk hentes opp og selges. Næringen har store utviklingsmuligheter her til lands. Det er et klart politisk ønske om at sjømatnæringen skal vokse på bærekraftig vis, og at havets ressurser brukes bedre. Det vi trenger, er at næringens aktører investerer mer i Norge. Det er i stor grad snakk om private, norske eiere som skaper trygge arbeidsplasser i distriktene og utvikler ledende havbruksteknologi.

Samtidig eksploderer investeringene i utlandet. Konkurransen øker, og det er mye norsk kapital i pågående prosjekter i for eksempel USA, Island, Færøyene og Chile. Vi kan ikke innføre en ekstraskatt på et havbruk som midlertidig låner sjøareal, når konkurrentene befinner seg i til havs, på land og i utlandet.

Dersom politikerne bidrar til en mer robust næring, vil resultatet på sikt være flere arbeidsplasser og et styrket Kyst-Norge. Dagens ordning med Havbruksfondet bør derfor videreføres: I fjor fikk rundt 160 kommuner og ti fylkeskommuner en samlet sum på ca. 2,7 milliarder kroner.

En særskatt på laks vil kunne gi lavere skatteinntekter i fremtiden, fordi dagens næring og fremtidig vekst kan presses ut av Norge. Ved å videreutvikle næringen vil aktørene bidra med nye arbeidsplasser og store beløp til fellesskapet gjennom ordinære skatter og avgifter. Havbruksnæringen henter ikke ut en naturressurs og er ikke stedbunden. Derfor er det ikke grunnlag for noen form for grunnrentebeskatning.

Ole Erik Almlid, administrerende direktør, NHO; Geir Ove Ystmark, administrerende direktør, Sjømat Norge; Stein Lier-Hansen, administrerende direktør, Norsk Industri


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Arbeidsmiljø
  3. skatt
  4. Selvskading
  5. Psykiatri

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 2. desember

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 1. desember

  3. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 28. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 26. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november