Debatt

Kort sagt, tirsdag 12. mai

  • Debattredaksjonen

Avlyst sommerskole. Etterkommere av nazister. Status for Moria. Langtidsplanen for Forsvaret. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvorfor avlyse sommerskolen, Jan Bøhler?

Arbeiderpartiets Jan Bøhler skriver i Aftenposten at han vil åpne fritidstilbud for barn og unge i Oslo så raskt som mulig. Samtidig har Bøhlers eget parti valgt å avlyse sommerskolen for 20.000 barn i hovedstaden.

Denne sommeren skulle blitt det 15. året på rad med kurs og aktiviteter for Oslos elever. Sommerskolen er et tilbud som både elever og foreldre setter stor pris på. Da koronaviruset kom til Norge, visste vi ikke hvordan sommeren ville bli. Nå vet vi mer. Samfunnet åpner gradvis, og barn og unge er prioritert. Elevene i 1.–4. klasse har allerede startet på skolen, og snart er alle elever på plass. Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor byrådet i Oslo avlyser hele sommerskolen.

De begrunner avlysningen med at sommerskolen ikke er mulig å gjennomføre med myndighetenes smitteverntiltak. Det holder ikke, man kunne funnet løsninger. Det hadde for eksempel vært mulig å dele elevene inn i mindre grupper og ta i bruk flere lokaler.

Regjeringen legger 400 millioner kroner på bordet for å styrke tilbudet til sårbare barn. Da håper jeg at andre kommuner velger å arrangere sommerskole, og ikke avlyser, slik som Oslo. Sommerskolen er for viktig. Spesielt i år.

Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant (H)


«De kjempet mot den aggressive Sovjetmakten»

Dette skriv Ole Wilhelm Klüwer i eit kortinnlegg i Aftenposten om foreldra sine, og han underteiknar med å kalla seg «naziunge». Slik kan den historiske røyndomen setjast på hovudet 75 år etter at krigen som Hitler byrja, endeleg var slutt.

På motsett side i avisa står eit debattinnlegg over ei heil side, med overskrifta «Åtte lærdommer for 8. mai 2020». Under punkt 3, at «Norge gjenvant sin frihet takket være USA, Canada og Storbritannia, fordi D-dagen 6. juni 2944 lyktes å snu krigen for godt», er ei ny forfalsking av historia: Ein nemner ikkje «Sovjetmakta», den som hadde ‘snudd’ krigen før den 6. juni 1944, og som det russiske folket betalte for med 27 millionar menneskeliv og landet øydelagt.

Kvifor måtte artikkelforfattarane underslå dette? Etter krigen vart Sovjetunionen (som før) den store fienden – fram til 1989, då Sovjetmakta kollapsa. Og framleis er Russland «fienden» som trugar oss med åtak. Men «med Nato for vårt dyrekjøpte demokrati», sluttar nemnde artikkel.

Under overskrifta «Stalins sfære reddet Norge» skreiv tidlegare utanriksredaktør i Aftenposten, Nils Morten Udgaard, dette i avisa 24. oktober 2014:

«Stalin hadde allerede i desember 1941, med tyske armeer i kamp utenfor Moskva, forbløffet britenes utenriksminister Anthon Eden i Kreml med helt klare tanker om hvor russernes innflytelse skulle gå etter krigen. De skulle ha siste ord i de baltiske landene og Øst-Europa og stort sett gjenopprette Tsar-Russlands gamle grenser. Dette bad Stalin britene godta. Til gjengjeld ville han ikke motsette seg britiske baser i Belgia, Nederland, Danmark og Norge. Russerne holdt seg til denne forståelsen, og 25. september 1945 forlot de sovjetiske soldatene norsk jord.»

Når skal Noreg kvitta seg med Russland-syndromet?

Hallvard Hegna, tidligere lærer, Telemark


Dette er status for Moria akkurat nå

«Justisdepartementet feilinformerer om Moria», påstår Janne Heltberg i et debattinnlegg i Aftenposten 5. mai. Regjeringen følger situasjonen i Moria nøye sammen med andre europeiske land og ønsker å benytte anledningen til å oppklare og redegjøre for hva som er status akkurat nå.

De siste ti årene har Norge gitt omfattende bistand til Hellas. 615 millioner kroner er kanalisert inn i det greske mottakssystemet. En stor del er rettet inn mot sårbare migranter.

Vi ønsker å prioritere kvoteflyktninger gjennom FN-systemet. Det er bred enighet i regjeringen om viktigheten av dette arbeidet, men pandemien fører til forsinkelser. Målet er å videreføre kvotearbeidet så snart situasjonen tillater det. Vi samarbeider tett med FN og den internasjonale organisasjonen for migranter IOM, vi deltar i EU-fora og det er løpende dialog mellom alle parter.

Det foregår ikke gjenbosetting av flyktninger fra Hellas, det er en relokalisering av asylsøkere som er temaet.

Det bor rundt 20.000 flyktninger og migranter i flyktningleiren Moria på den greske øya Lesbos. Leiren er dimensjonert til 3000 mennesker. Jan T. Espedal

Heltberg viser til mine uttalelser om at det ikke foreligger en felles europeisk prosedyre for relokalisering, og skriver at det finnes et skjema for å evakuere barn fra Hellas. Med felleseuropeisk prosedyre mener regjeringen retningslinjer som er utviklet innenfor EU-rammen, med bred tilslutning fra europeiske land. At internasjonale organisasjoner i Hellas har retningslinjer for relokalisering er bra – men dette er ikke en felleseuropeisk prosedyre.

Heltberg sier at vi tar feil om hvilke land som skal ta imot de mest sårbare. Det er i dag ikke mulig å fastslå antall land som kommer til å relokalisere fra Hellas. Flere land vurderer dette, men antallet endrer seg. Da jeg viste til ni-ti land, var det antallet på det tidspunktet. Så langt har Tyskland og Luxembourg gjennomført relokalisering i tråd med de internasjonale organisasjonenes retningslinjer. Flere land vil trolig bidra, men det er en tilbakeholdenhet til å ta imot asylsøkere nå på grunn av pandemien.

Dette dreier seg ikke om feilinformasjon, men om ulik begrepsforståelse. I tillegg er dette en situasjon som er under utvikling, og den pågående pandemien gjør det ytterligere uforutsigbart.

Hilde Barstad, statssekretær, Justis- og beredskapsdepartementet (H)


Å outsource forsvaret av Noreg er ei dårleg løysing

Den 8. mai feira Noreg 75-årsjubileum for fridomen etter 2. verdskrig. Me vonar det aldri vil skje igjen. Me har ei forsikring i forsvaret, dyktige kvinner og menn som er klare til å stille opp for fridomen når det trengst.

Etter å ha lese regjeringas Langtidsplan for Forsvaret (LTP), blir eg uroa. Planen beskriv i detalj korleis den tryggleikspolitiske situasjonen hjå oss har blitt forverra sidan førre plan. Regjeringa sitt svar står til karakteren stryk, ein plan utan vidare kapasitetsauke for Forsvaret dei neste fire åra.

At ein prøver å skjule dette gjennom å legge fram ein operativ plan for åtte år, med all vekst etter 2024, gjer ikkje saka betre. Veksten i løyvingar kan høyrast fin ut i festtalane, men sanninga er at justert for investeringane i F-35 jagarfly, valutakostnadar og overvakingsfly, så er det ikkje noko styrking. Me går inn i eit fireårig kvileskjær.

Vår nabo i nord, Russland, utgjer ein større tryggleiksrisiko for Noreg og det vestlege tryggleiksfellesskapet enn på fleire tiår. Langtidsplanen beskriv denne realiteten godt og peikar på at «ytterligere ustabilitet og ulike former for konflikt kan ikke utelukkes i vår del av verden de kommende årene».

Noregs strategi har vore å balansere og roe ned vår nabo i øst. Vårt eige forsvar har med støtte i Nato gitt eit truverdig forsvar med avskrekkande effekt på potensielle motstandarar. Det er også i Noreg si interesse å halde spenningar nede i våre nærområde. Å bruke norske styrkar og materiell i våre nærområde har vore eit viktig element for roe ned og bygge tillit. Regjeringa legg opp til at Noreg skal kompensere med utanlandske soldatar for mangel på eige personell.

Dette åtvara Forsvarssjefen mot allereie i 2015. Å outsource forsvaret av Noreg har dobbel negativ effekt: Auka spenningar i eige nærområde og at våre allierte vil setje dagsorden.

Det er ingen som set norsk tryggleik høgare enn me som bur i landet. For Senterpartiet er det viktig at me har eit nasjonalt forsvar som evnar å beskytte heile landet. Det krev folkevalde med vilje til å styrkja norsk forsvar. Godt og solid samarbeid med våre allierte er avgjerande for tryggleiken vår. Men å outsource forsvaret av Noreg, er ikkje svaret på dei utfordringane Noreg står ovanfor.

Liv Signe Navarsete, forsvarspolitisk talskvinne, Senterpartiet

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Forsvaret
  3. Migrantkrisen i Europa
  4. Barn og unge
  5. Koronaviruset
  6. Forsvar

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 29. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 27. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 25. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 24. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september