Debatt

Gir brexit nye muligheter for nordisk samarbeid? | Johan Galtung og Dag Viljen Poleszynski

  • Johan Galtung
    Professor
  • Dag Viljen Poleszynski
    Dr.philos.

De nordiske land samarbeidet om å bygge felles ambassadebygning i Berlin. Artikkelforfatterne tar til orde for et langt bredere og dypere nordisk samarbeid. Jon Hauge

Et Nordkalottens fellesmarked kan inkludere områder nord for 60 grader nord, inkludert Alaska og deler av Russland med Sibir.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Storbritannias brexit 31. januar har ført til debatt om Norges forhold til EU. Noen ønsker norsk EU-medlemskap fordi EØS-avtalen ikke gir stemmerett: En «nordisk blokk» kan styrke EU-parlamentet og gjøre det lettere å «spre kunnskap om den nordiske modellen», og Norden kan motvirke autoritære tendenser i Nederland, Frankrike, Ungarn og Spania. Begge deler virker naivt.

Etter brexit har EU-parlamentet 705 deltagere, hvorav Danmark, Finland og Sverige samlet har 49 plasser, under 7 prosent av totalen.
En bedre mulighet er å samle nordiske land – ikke i en føderasjon som USA og EU, men i et samarbeid som bygger demokratiet nedenfra og opp.

Professor Johan Galtung Morten Holm / NTB scanpix

Brexit viser at nordiske land, inkludert Estland, Litauen og Latvia, kan melde seg ut av EU. Med Grønland, Færøyene og Åland har Norden nær 26 millioner innbyggere på 3,5 millioner km². EUs 26 land har et areal på 4 422 000 km². Trekkes fra de seks nevnte landene, gjenstår 3 millioner km² i EUs 20 land, vesentlig mindre enn et utvidet Norden.

Hvis Norden inkluderer Baltikum, kan vi legge til (2015-tall) henholdsvis 1,3 millioner (Estland), 1,95 millioner (Latvia) og 2,878 millioner (Litauen) – totalt 32 millioner innbyggere.

Et bærekraftig Norden

Dr.philos. Dag Viljen Poleszynski

I en bok fra 1992 om alternativer til EU-medlemskap (Ja til Norge, til Norden, til hele Europa, til hele verden) lagde vi en skisse av et bærekraftig Norden. Selv uten Grønland har Norden store forekomster av legeringsmetaller som EU trenger. Norge produserer ferrosilisium, magnesium og ferromanganlegeringer, silisium, silisiumkarbid og nikkel.

Norden produserte i 1990 mer trevarer enn Tyskland og Frankrike tilsammen, dobbelt så mye papirmasse som daværende EF og svovelkis, sement, kunstgjødsel og avispapir. Norge er blitt storprodusent av olje og gass og verdensledende innen fiskeoppdrett.

EU og Nordens ressurser

EU er avhengig av Nordens ressurser: Svensk og finsk telekommunikasjonsindustri, svensk bil- og verkstedindustri, nordiske skipsverft, norsk vindmølleteknologi, dansk landbruk og Nordens handelsflåte viser et sterkt Norden.

Storbritannia vil være en viktig handelspartner fordi våre økonomier er innvevd i hverandre. Et økonomisk samarbeid med EU kan videreføres fordi Norden før EU/EØS hadde tollfri adgang av industrivarer. Vi kan videreføre handels- og kultursamarbeidet med EU, som i årtier har vært viktige handelspartnere.

I 2018 eksporterte Norge varer for 215,4 milliarder kroner til Storbritannia, som fortsatt trenger olje og gass, sjømat, maskiner og transportmidler og andre varer fra Norden.

Et utvidet Norden-begrep

I Nordisk råd deltar Danmark, Island, Finland, Norge, Sverige og tre områder med indre selvstyre (Grønland siden 1979), Færøyene og Åland, i tillegg til den samiske nasjonen. «Norden» kan inkludere nordlig beliggende land med politiske likhetstrekk: Irland, Skottland og Baltikum.

Hebridene og Orknøyene er også aktuelle samarbeidspartnere. Vi kan styrke kontakten med Canada (særlig konføderasjonen Quebec), som har likhetstrekk med Norden: avhengighet av en stormakt, beliggenhet/klima, petroleumsressurser, trevirke, vannkraft, kraftkrevende industri, høy materiell levestandard og et godt utbygd velferdssamfunn.

Et Nordkalottens fellesmarked kan inkludere områder nord for 60 grader nord, inkludert Alaska og deler av Russland med Sibir. Det kan effektiviseres med bedre utbygd jernbane, tunnel under Beringstredet og sjøtransport via Nordishavet til Japan og Kina.

Økt selvforsyning, defensivt forsvar

Norden kan bli mer selvforsynt. Med store landarealer kan vi dekke behovet for mat og bidra med overskudd på fisk. Vi kan utnytte beitearealene bedre og kan klare oss uten soya fra Brasil.

Vi kan dyrke mer grønnsaker, frukt og nøtter. Automatisering gjør det mulig å produsere rimelige klær, skotøy, hvite- og brunevarer. Vi kan bygge veier, tunneler, broer og annen infrastruktur og kan redusere miljøutslipp til luft, vann og jord.

Norden vedtok en ramme for forsvarssamarbeid i 2009, der hovedmålet er å «bevare og videreutvikle landenes militære kapabiliteter og operative evne gjennom kostnadseffektivt samarbeid». Norden kan gjøre mer for å redusere faren for militære konflikter ved å koble oss fra Nato og avvikle militære installasjoner som virker truende på Russland.

Et forsvar må kunne sikre landene mot forsyningsavbrudd og gjøre kostnadene for en mulig angriper for store til at det frister til angrep. Som ledd i å redusere konflikter kan Norden delta i Organisasjonen for alliansefrie nasjoner (NAM), offisielt stiftet i 1961, i dag med over 100 medlemmer.

Alliansefrihet kan kombineres med avspenning, opphør av rivalisering om globalt hegemoni og global nedrustning.

  1. Les også

    Storbritannia ut, Norge må inn | Bernt Hagtvet

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. EU
  2. Brexit
  3. Norge
  4. EØS
  5. Sverige
  6. Danmark
  7. Finland

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Norden, et felles operasjonsområde

  2. POLITIKK

    Norge, Island og Liechtenstein ønsker felles forhandlinger med Storbritannia

  3. VERDEN

    Smittevernlege forstår ikke hvorfor nordmenn skal få komme til Gotland

  4. VERDEN

    Nordmenn mer skeptiske til USA enn før

  5. ØKONOMI

    Amerikansk storbank sjekket DNB i Litauen – fant 127 millioner i mistenkelige overføringer

  6. KRONIKK

    Brexit kaster om på alle argumenter mot norsk EU-medlemskap