UNE feilinformerer domstolen, Justisdepartementet og offentligheten. Det er alvorlig. | Tor Jørgensen og Jon Ole Martinsen
Vi er bekymret for deres opptreden.
Les UNEs svar på kritikken nederst i saken.
Utlendingsnemnda (UNE) har gjentatte ganger kommet med uriktige påstander om hvorfor en iransk konvertitt ble utsatt for tortur etter tvangsretur fra Norge. UNE har brukt denne feilinformasjon som grunnlag for å så tvil om troverdigheten til rapporter om risiko ved retur av iranske konvertitter.
UNEs feilinformasjon har ført til beslutninger og domstolsavgjørelser som ikke er basert på korrekte fakta.
I rapporten «Tro, håp og forfølgelse II. – Har kristne konvertitter fra Iran behov for beskyttelse?», publisert i september 2017 av flere kirkelige instanser og NOAS, refererer vi til eksempler på at returnerte konvertitter fra Norge til Iran er blitt utsatt for fengslinger og tortur. Noen av de samme referansene ble for øvrig også gjort i den første NOAS-rapporten fra 2014.
Avfeier rapportene
I flere rettssaker, som har vurdert beskyttelsesbehovet til konvertitter fra Iran, har representanter for utlendingsforvaltningen avfeid rapportene og deres innhold.
I mindre formelle settinger enn rettssaker har representanter fortalt at forvaltningen har undersøkt én av eksempelsakene og funnet at det var en kriminell handling som lå til grunn for arrestasjon ved retur til Iran og ikke konverteringen til kristendommen. Slik har UNE sådd tvil om rapportenes etterrettelighet og troverdighet.
Saken handler om en iransk asylsøker som kom til Norge i 2008. Han var kommet til tro på Jesus i Iran, men ble først døpt etter utreise. UNE mente at hans antatte fremtidige trosaktivitet ikke ville medføre risiko ved retur til Iran, på tross av tydelige kirkelige anførsler om slik fare. I januar 2012 ble han tvangsreturnert til Iran. Flere medier omtalte saken, blant annet NRK.
Konvertitten ble utsatt for tortur
Ved retur til Iran ble han fengslet og utsatt for alvorlig mishandling og tortur. UNE har i ettertid avvist at årsaken til torturen ved returen var på grunn av hans konvertering til kristendommen.
Dette fremkommer blant annet i et oppslag i avisen Dagen 1. juli 2014, hvor daværende seksjonsleder i UNE blir intervjuet: «– Du mener at han ikke ble utsatt for tortur på grunn av konverteringen? – Det mener jeg helt bestemt, sier Andersen og viser til at det skal være opplysninger i dokumenter fra UDI og FNs høykommissær for flyktninger som kan tyde på det.»
Vi har nå fått tilgang til de samme dokumentene. Her fremgår det helt entydig at konvertitten ble utsatt for tortur på grunn av konvertering til kristendommen. UNE, som hevdet for oss at det var en kriminell handling som lå til grunn for arrestasjon og torturen ved retur til Iran, har ikke dekning for dette gjennom UNHCR-rapporten.
Det er riktig at UNHCR-dokumentene opplyser at vedkommende var fengslet på 70-tallet. Det skjedde i sammenheng med kampen mot sjahens regime. Det har etter UNHCRs beskrivelse ingen betydning for fengslingen og torturen klageren ble utsatt for ved retur fra Norge nærmere 40 år senere.
Tvert om så fremgår det i UNHCR-dokumentene eksplisitt at årsaken var omvendelse til kristendommen: « ... ble holdt i arrest og torturert, blant annet ved en henrettelsesseremoni». Og «Han ble slått, sparket og nedverdiget mens han var fengslet på grunn av sin omvendelse til kristendommen.»
Bekymret for UNEs opptreden
Det er meget alvorlig at utlendingsforvaltningen, i strid med fakta, har forklart seg uriktig i domstolen, overfor Justisdepartementet og i offentligheten.
Det skaper et inntrykk av at det viktigste for UNE er ikke å få korrekte beslutninger og domstolsavgjørelser basert på riktig faktum, men å få medhold i deres vedtak om at risikoen for konvertitter i Iran ikke er så stor som den faktisk er.
I et brev til Justisdepartementet har organisasjonene bak 2017-rapporten redegjort for vår bekymring for UNEs opptreden og har bedt om at det iverksettes tiltak som i større grad kan ivareta konvertitters rettssikkerhet.
Vi har videre bedt Justisdepartementet om å vurdere ytterligere tiltak for å gjenopprette tilliten til utlendingsforvaltningen. Tillit til forvaltningens troverdighet og rettsvesenets mulighet til å fatte riktige beslutninger, er en av bærebjelkene i vår rettsstat.
Nei, vi i UNE feilinformerer ikke
Vi i UNE er enige i at tillit til forvaltningen er viktig. Den tilliten bygger blant annet på at vi sier det vi mener og mener det vi sier. Og det gjør vi, selv om biskop Jørgensen og Martinsen i NOAS påstår noe annet.
Alvorlig og grunnløs anklage
Vi vil klart og kontant tilbakevise at våre medarbeidere bevisst feilinformerer i retten. Det er en svært alvorlig og helt grunnløs anklage.
Vår viktigste oppgave er å gi beskyttelse til dem som trenger det. Får vi informasjon om at vi kanskje kan ha mislyktes i dette, gjør vi det vi kan for å få klarhet i saken. Da er vi er opptatt av hva som kan ha skjedd og om det har sammenheng med hvorfor vedkommende søkte beskyttelse i Norge.
Ingen opplysninger fra andre kilder
Slik var det også i saken Martinsen og Jørgensen refererer til. Vi gjennomgikk informasjon fra flere kilder og utelukker ikke at han ble arrestert på flyplassen og holdt i varetekt. Men det er ikke sannsynlig at det har skjedd på grunn av hans konvertering eller begrensede religiøse aktivitet i Norge. Det er vår ærlige konklusjon.
Vi har lest UNHCR-rapporten, som baserer seg på hva hovedpersonen selv har forklart. Den inneholder ingen opplysninger fra andre kilder som underbygger at han faktisk ble arrestert og fengslet ved retur. Eller at det i så fall skjedde på grunn av konverteringen. Dette ville også vært i strid med alminnelig landinformasjon.
Vi mener at «Tro, håp og forfølgelse II» inneholder feil og svakheter og gir en uriktig beskrivelse av situasjonen for kristne konvertitter i Iran. Det står vi for.
Iselin Ryeng-Lande, nåværende seksjonssjef, Utlendingsnemnda
