Regjeringskvartalet: Blir det for massivt?

Vi skal ikke være naive, men vi må heller ikke la terrorister drive oss inn i en byutvikling vi ikke ønsker.

Vi har vært tilbakeholdne med å starte debatter om bygg og anlegg i det nye regjeringskvartalet – i respekt for det forferdelige bakteppet fra 22. juli 2011. Men med syv idéforslag til hvordan dette historiske byggeprosjektet for nasjon og hovedstad skal utformes, er det på tide å engasjere seg.

Vi trenger i høyeste grad grundige diskusjoner lenge før Regjeringen i 2019 legger frem en proposisjon for Stortinget om bygging og bevilgninger. Da vil alle veivalg være tatt.Og dette er temaene som jeg, etter å ha reist en interpellasjon til kommunalministeren Jan Tore Sanner i Stortinget, mener vi særlig bør diskutere:

Bygningsvolum:

De utstilte forslagene har mange interessante og skapende løsninger. Men de viser også hva som må til hvis man skal ha et så stort byggeprogram på et så begrenset areal.

Hovedspørsmålet er: Blir det for massivt, uansett hvilket idéforslag som brukes?

Vi bør nok en gang tenke over om det er mulig å skape mindre stivhet og mer romslighet i prosjektet. Det kan gjøres på flere måter.

En måte er å la de åtte departementene som nå ligger i nye bygg langs vestsiden av Akersgata, i det som kalles R5 og R6, bli værende.

Sikkerhetshensyn krever da en såkalt skallsikring mot tilstøtende bygg, eller at staten kjøper dem opp. Det forutsetter også en løsning for traseen til busslinje 37, som tidligere gikk i Akersgata og er ønsket tilbake dit.

Det bør vurderes igjen om det ikke er innenfor et nødvendig sikkerhetsnivå å la det gå én busslinje der, og ellers la den være for gående og syklende.

En annen måte å skape mer rom i prosjektet på er å bruke noen av utvidelsesmulighetene oppover i Hammersborg-området allerede i den første fasen – mot 2025, i stedet for å spare dem til 2064. Det var positivt at kommunalministeren i interpellasjonsdebatten på Stortinget åpnet for å vurdere dette.

I tillegg bør Deichmanske biblioteks flotte hovedbygg og området rundt, få en funksjon i nye regjeringskvartalet. Ulempen er selvsagt at vi ikke får samme reserve i fremtiden. Men det bør veie tyngre å skape et romslig prosjekt som passer inn i bymiljøet.

Sikkerhet:

Hva er god sikkerhet, og hva skal det bety i nye regjeringskvartalet? Målet er at dette skal være integrert i løsningene. Men både kvalitetssikrere og utredere har påpekt at et nødvendig sikkerhetsnivå ikke er tilstrekkelig definert, hverken i lover, forskrifter eller i mandatet deres.

Noe er naturligvis hemmelig også for dem. Men det kan bli en lite åpen prosess og et vanskelig arbeid hvis det stadig skal dukke opp sikkerhetskrav som trumfer alt. Slik som da «noen» underveis doblet kravet om absolutt avstand til allmenn kjøretøytrafikk fra minimum 20 meter til 40 meter.

Det spørs også om «noen» vil synes det er innenfor sikkerhetskravene å tillate en flora av kafeer, butikker og utstillinger på gateplan i regjeringsbyggene.

Dette er tegnet inn i de fleste idéforslagene, og bidrar til å gi oss inntrykk av det her blir et myldrende byrom. Men med sikkerhetskrav om at alle som skal inn i bygningene må passere strenge kontrollsluser, er det vanskelig å se hvordan disse hyggelige tilbudene skal kunne bli noe av.

Kanskje det mest definerende sikkerhetskravet er at det ikke skal være nærhet og innsyn fra andre bygninger enn departementer. Da blir det vanskelig i en tett by å unngå at regjeringskvartalet fremstår som et lukket miljø, som vender ryggen til resten av byen.

Ordet «festning» har gått igjen i karakteristikkene av idéforslagene, og det er fare for at regjeringskvartalet mister noe av det sivile preget som er så viktig for oss.

Vi skal ikke være naive, men vi må heller ikke la terrorister drive oss inn i en byutvikling vi ikke ønsker. Etter 22. juli lovte vi hverandre å møte terroren med åpenhet og demokrati. Det må også gjelde det store nasjonale symbolet som det nye regjeringskvartalet skal være.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Slik vil arkitektene gjenskape Regjeringskvartalet:

Forslagene har skapt debatt. Her er noen av sakene Aftenposten har publisert:

Nyhetssak:

Ellen S. de Vibe og Andreas Vaa Bermann i Plan— og bygningsetaten i Oslo:

Arkitekt og tidligere byantikvar Hans Jacob Hansteen:

Arkitekturprofessor Thomas Thiis-Evensen:

Per Anders Madsen kommenterer:

Ulf Grønvold, Oslo:

Professor emeritus Sigmund Asmervik: