Debatt

Folkeretten må utredes før krigføring | Geir Ulfstein

  • Geir Ulfstein

Skadene av Libya-bombingen er mer omfattende enn kaoset som i dag hersker i landet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kritikken mot Norges bombing i Libya i 2011, som professor Terje Tvedt reiste i sin kronikk 17. september, bør tas alvorlig. Men den er ufullstendig.

Aftenposten sier riktignok i sin leder 19. september at Tvedts kritikk blir for enkel.

Men hverken Tvedt eller Aftenposten nevner folkeretten.

Uten denne mangler et vesentlig element både i forståelsen av årsaken til og virkningen av Norges militæraksjon.

Begrunnelsen var basert på folkeretten

I sin redegjørelse for Stortinget 29. mars 2011 sa daværende statsminister Jens Stoltenberg at «Norge deltar i militære operasjoner for å håndheve FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1973».

Denne resolusjonen ga FN-mandat til bombingen, og også en forventning om at medlemsstatene skulle delta i de militære operasjonene.

Geir Ulfstein.

Norge var lenge nølende til om militær makt var det rette virkemiddelet for å beskytte sivilbefolkningen i Libya. Men i og med sikkerhetsrådsresolusjonen var det ikke lenger tvil.Begrunnelsen var altså basert på folkeretten og støtte til FNs strategi for beskyttelse av befolkningen.

Kritikk: — Bombingen gikk lenger enn mandatet

De folkerettslige problemene oppsto da opprørerne kom på offensiven.

Norge mente at resolusjonen ikke ga grunnlag for å tvinge gjennom en regimeendring i Libya. Men det var nettopp dette Norge og NATO bidro til.

Dermed ble det fremsatt berettiget kritikk om at bombingen gikk lenger enn FN-mandatet, og dermed var i strid med folkeretten.

Norske myndigheter har imidlertid ikke klargjort sitt syn på forholdet mellom FN-mandatet og bombingen.

Både folkeretten og Sikkerhetsrådet er blitt skadelidende som redskaper til å møte fremtidige konflikter

Bombingen i den siste fasen av krigen har hatt flere negative virkninger. Det har gitt gode argumenter til Russland og Kina når de motsetter seg tvangstiltak mot myndighetene i den syriske borgerkrigen.

Generelt har det gitt ammunisjon til argumentet om at Vesten bruker folkeretten når det passer dem. Både folkeretten og Sikkerhetsrådet er blitt skadelidende som redskaper til å møte fremtidige konflikter.

Må utrede de folkerettslige sidene først

Skadene av Libya-bombingen er altså mer omfattende enn kaoset som i dag hersker i landet.

Stoltenberg-regjeringen hevdet at Norges «primære og prioriterte utenrikspolitiske interesse» var å hindre svekkelse av den internasjonale rettsorden og multilaterale institusjoner.

Dersom dette skal ha troverdighet må norske myndigheter utrede de folkerettslige sidene før en engasjerer seg i krigføring.

På Twitter: @geirulf

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Fikk du med deg Terje Tvedts kronikk der han skriver at regjering og storting bør granskes på grunn av Norges engasjement i bombingen av Libya?:

Les også

Den politiske eliten ante ikke hva de gjorde da de gikk inn for å sende F-16-fly til Libya

Les også Aftenpostens leder etter kronikken:

Les også

Enøyd fra Tvedt om Libya

Forholdene i Libya er blitt verre etter at diktatoren Muammar Gaddafi ble styrtet av opprørere med NATO-støtte, mener norske forskere:

Les også

  1. Forskere: - Verre i Libya nå enn under Gaddafi

Les mer om

  1. Debatt