Dersom utvalgets råd blir fulgt, vil trolig fastlegeordningen være historie i løpet av meget få år

Vanlige folk og kronisk syke vil bli stående i økende kommunale helsekøer, mens pengesterke kjøper seg tjenester i det kommersielle markedet.

Regjeringen Støre og helseminister Ingvil Kjerkol (Ap) gikk til valg på å redde fastlegeordningen. Rett etter valget uttalte Kjerkol til Dagens Medisin at fastlegeordningen var det første hun skulle redde.

Dersom hun og regjeringen følger de økonomiske rådene fra sitt eget ekspertutvalg, som la frem sin utredning 18. april, vil hun være den helseministeren som kan bli husket for å ha avviklet fastlegeordningen.

Dersom ekspertutvalgets råd om endret finansiering blir fulgt, vil trolig fastlegeordningen være historie i løpet av meget få år.

Lange pasientlister vil lønne seg

Det kan i første omgang høres tilforlatelig ut å øke den såkalte basisfinansieringen fra 30 prosent til 50 prosent av fastlegenes totalinntekt. Man mener at det vil skape en trygghet og forutsigbarhet som unge leger ønsker.

Men dette vil samtidig innebære at takstene for faktisk utført arbeid, de såkalte normaltarifftakstene, vil måtte reduseres tilsvarende. I realiteten vil de sannsynligvis bli halvert i løpet av kort tid.

Samtidig er ekspertutvalget, Legeforeningen og Helsedirektoratet enige om at det ikke er vist at økt og «pasienttilpasset» basistilskudd, som regjeringen allerede har vedtatt, bidrar til å gi pasienter med store behov bedre tjenester.

Denne endringen vil i neste omgang få følgende konsekvenser: Det vil igjen lønne seg å ha lange pasientlister, men det vil ikke i samme grad lønne seg å ta i et ekstra tak for enkeltpasienter eller utsatte grupper.

Dårligere tilgjengelighet og lavere kvalitet

Pasienter med store behov vil bli en økonomisk belastning for legekontoret fordi økt innsats i mindre grad vil finansieres. Legene vil ha få muligheter og incentiver til å styrke sin økonomi gjennom økt aktivitet.

Økt inntjening vil da bare kunne skje gjennom utgiftskutt, aktivitetskutt, nedbemanning og reduksjon i tjenestetilbudet. Fastlegene vil måtte vurdere å avvikle tids- og utstyrskrevende undersøkelser og behandling de gjør i dag, og heller henvise pasientene til spesialisthelsetjenesten.

Staten vil altså fjerne muligheten for å opprettholde eller utvikle tjenestetilbudet i fastlegekontoret. Det vil føre til dårligere tilgjengelighet til fastlegene, lavere kvalitet i tilbudet og økte ventetider.

Allerede utprøvd

En slik modell med økt basistilskudd er allerede utprøvd, og vi vet resultatet.

Under det såkalte fastlegeforsøket på 80- og 90-tallet, som førte frem til fastlegeordningen slik vi kjenner den i dag, ble en basisfinansiering på 50 prosent forsøkt.

Erfaringene var entydige. Basisfinansiering på 50 prosent stimulerte til lange lister: Jo flere pasienter, jo høyere basistilskudd. Men leger med arbeidskrevende pasienter (den gang spesielt kvinnelige leger) kom dårligere ut økonomisk.

Stortinget skar derfor gjennom og vedtok en basisfinansiering på 30 prosent.

Skaper økt usikkerhet for de unge

Det foreligger nå rimelig bra stimuleringsordninger til at unge leger søker seg til fastlegeordningen som såkalte aliser, det vil si allmennleger i spesialisering. Dette har pr. i dag ført til en noe bedre rekruttering enn det vi så for noen tid siden.

Det foreligger også rikelig med lukrative tilbud om å arbeide som vikarer for fastleger. Disse vikartilbudene er så innbringende at noen hver kan bli fristet. Men det koster skjorta for kommunene.

De største vanskene nå er å få de unge til å bli værende i fastlegepraksis. Til det trengs forutsigbarhet og gode lønns- og arbeidsvilkår. Med de særdeles gode betingelsene for vikararbeid (og helprivat praksis i de store byene) som i dag foreligger, skal det sannelig bli utfordrende. Hvem vil da forplikte seg til et større ansvar med en usikker finansiering?

Ekspertutvalgets forslag om endret basisfinansiering sammen med regjeringens tidligere vedtak om såkalt persontilpasset basistilskudd, skaper en betydelig økt usikkerhet for de unge når det gjelder å bli værende i fastlegepraksis.

Hva vil inntektene bli? Hvor stor blir arbeidsbelastningen? Fratas jeg sentrale bedriftsøkonomiske virkemidler for å sikre driften og ivareta både pasientene og mine ansatte? Det spør de unge legene oss om nå.

Har hatt fantastiske helsegevinster

Gullet i fastlegeordningen er nettopp ordningen med en personlig fast lege over tid. Ordningen har vist seg å gi fantastiske helsegevinster.

Den er skreddersydd for å redusere sosial ulikhet i helse, ordningen er for alle, den er billig, og den redder liv. Pasienter som har hatt den samme fastlegen i mer enn 15 år, har 25 prosent lavere risiko for å dø og 28 prosent mindre sannsynlighet for å bli innlagt på sykehus enn pasienter som bare har hatt samme fastlege i ett år eller mindre.

Det er selvsagt ikke det samme for pasientene om de har en fast lege å forholde seg til, eller om de stadig må gå til nye vikarer.

Primærhelseteam

Ekspertutvalget argumenterer i tillegg sterkt for store, tverrfaglige fastlegekontor med såkalte primærhelseteam.

Utvalgslederen harselerte nærmest over dagens fastlegekontor som ørsmå, underadministrerte enheter hvor fastlegene selv må gå i butikken for å hente blekk til printere.

Det burde han ha holdt seg for god til.

Dagens fastlegekontor er av ulike størrelser, men oftest velorganiserte, effektive og med godt kollegialt samarbeid. Fastlegene samarbeider i dag i utstrakt grad med andre helseprofesjoner, hjemmesykepleie, psykologer, fysioterapeuter, med flere.

Merverdien av å skulle organisere flere typer tjenester under samme tak er omdiskutert. Evalueringen av forsøksordningen med primærhelseteam i Norge viste at fastlegenes arbeidsbyrde ikke ble redusert. Evalueringen ga oss heller ikke svar på om primærhelseteam medfører bedre helse, flere gode leveår og redusert bruk av spesialisthelsetjenester.

Forskning i og erfaringer fra andre land har heller ikke klart å vise positiv effekt av teamorganisert primærhelsetjeneste. Faren er stor for at fastlegen blir mindre tilgjengelig for og mindre kjent med pasientene. Kontinuitet vil svekkes, og tilbudet vil bli fragmentert.

Sitte igjen med økte sosiale forskjeller

Jeg spår at vi vil ende opp med kommunalt drevne legekontor med fast ansatte leger i store deler av landet.

Konsekvensene av en slik ordning så vi de siste årene før fastlegeordningen ble innført i 2001: en startbølge av optimisme fra 1984, men kommunene viste raskt at de manglet både evne og vilje til å finansiere og lede en legetjeneste i rask utvikling tilstrekkelig. Derfor ble fastlegeordningen gjennomført i 2001 med næringsdrift som hovedmodell.

Å gjennomføre ekspertutvalgets forslag om endret basisfinansiering vil være spikeren i kisten for fastlegeordningen slik vi kjenner den i dag. Ytterligere flere erfarne fastleger kommer til å takke for seg.

De eneste som vil tjene på denne utviklingen, er de kommersielle aktørene, som Volvat, Dr. Dropin og Kry. De vil gni seg i hendene over økt omsetning og fortjeneste.

Som samfunn vil vi sitte igjen med økte sosiale forskjeller. Vanlige folk og kronisk syke vil bli stående i økende kommunale helsekøer, mens pengesterke kjøper seg tjenester i det kommersielle markedet.

Sann mine ord.