Utlendingsnemnda er ikke en «domstol»

Tor Langbach er tidligere direktør i Domstoladministrasjonen.

Styrk gjerne kontrollen med forvaltningen, men ikke lag «liksomdomstoler».

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I en kronikk i Aftenposten 4. oktober er professor Eivind Smith opptatt av kontroll med forvaltningen, og det er jo vel og bra. Sivilombud Hanne Harlem har minnet Smith på at Sivilombudet har en viktig rolle her (7. oktober). I sin kronikk peker Smith på ulike klagenemnder i forvaltningen, som Utlendingsnemnda. Han skriver at disse nemndene ikke får «lov til» å være domstoler.

Nei, de gjør ikke det, og grunnen er at de ikke er domstoler. Det som særpreger domstolene, er at domstolene og de enkelte dommere på alle vis er uavhengige.

I utlendingsloven heter det at: «Loven gjennomføres av Kongen, departementet, Utlendingsnemnda, Utlendingsdirektoratet, politiet og andre offentlige myndigheter.»

Men en domstol er ikke et organ som «gjennomfører» en lov. Domstolene anvender straffeloven, men de gjennomfører ikke straffeloven. En domstol arbeider regelstyrt med en prosess som tar sikte på å ivareta rettssikkerheten maksimalt, inkludert muntlige forhandlinger om sakene – noe som ikke akkurat preger hverdagen i Utlendingsnemnda. Og hvor preget blir man av å sitte hver dag bare med asylsaker? Er dette egnet til å styrke følelsen av uavhengighet av det systemet man er en del av?

Så styrk gjerne kontrollen med forvaltningen, men ikke lag «liksomdomstoler».

Tor Langbach, jurist og tidligere direktør i Domstoladministrasjonen