Vi har aldri ønsket islam i våre lover

Mahsa Aminis død har utløst noen av de heftigste demonstrasjonene mot regimet i Iran på et tiår.

Når vi roper «død over regimet», er det velbegrunnet.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

De fleste som demonstrerer mot regimet i Iran, har sine røtter i Iran. De fleste av oss har opplevd trakassering og fengsling i Iran, og mange har opplevd henrettelse av venner og familie. Så når vi roper «død over regimet», er det velbegrunnet og med et språk som regimetilhengerne forstår.

De som er imot bruk av slike sterke ord, har kanskje ikke kjent regimets brutalitet på kroppen. Til dem vil jeg opplyse om at det iranske regimet er blant verdens mest brutale og har utallige menneskeliv på samvittigheten.

Feiltolket i 43 år

Iran er et mangfoldig land med mange etnisiteter. De som ikke er persere, lider aller mest. De fleste av dem, som oss andre, ønsker seg demokrati og et liv uten sharialover.

Vi kvinner av Iran har nå endelig klart å få verden til å forstå at vi er blitt feiltolket i 43 år. Vi har aldri ønsket islam i våre lover. Tvert imot har vi alltid kjempet for likestilling og demokrati.

Da vi ba om hjelp til kampen, har det vært viktigere for dem å forsvare retten til å bære hijab enn kampen for frihet og likestilling

Hijabbærerne i Europa kaller oss islamofober, fordi vi ser på hijaben som et symbol på kvinneundertrykkelse. Da vi ba om hjelp til kampen, har det vært viktigere for dem å forsvare retten til å bære hijab enn kampen for frihet og likestilling.

Lei av dobbeltmoral

Under en demonstrasjon 7. oktober holdt Erna Solberg (H) en tale til iranere i Norge. Det var en fin tale med mange støttende ord, men vi er mest av alt lei av dette skuespillet som Solberg og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) holder på med.

Vi har skrevet innlegg og hatt markeringer for å få Norge til å stoppe samarbeidet med det iranske regimet. Når krisene er over, har utenriksministeren samtaler med det iranske regimet om handel og samarbeid. Ministre og presidenter blir invitert til Norge for samtaler, men blir det krevd at henrettelsene av uskyldige mennesker stanser?

Istedenfor å holde pene taler for oss som er fra Iran, må politikerne ta et oppgjør med dobbeltmoralen. De må vise at kampen for demokrati og menneskerettigheter går foran økonomiske interesser, slik det gjør for oss iranske kvinner.