Jeg har trakassert kvinner seksuelt. Det skal andre menn slippe å ta ansvar for.

Jeg har trakassert kvinnelige kolleger seksuelt på kollegafest. Begge gangene i svært sterk alkoholrus. Det er en forklaring på den krenkende oppførselen, men overhodet ikke noen unnskyldning, skriver innleggsforfatteren.

Man må skille mellom menn som aldri krenker hverken rasistisk eller seksuelt i fylla, og oss som gjør det.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kjære Mala Wang-Naveen. Jeg leste din kronikk «Kjære hvite kulturmann! Jeg tror din tid er over». Du tar et betimelig og viktig oppgjør med to «kulturmenn» som har krenket deg og din integritet. Det du beskriver i de to sakene, bør være flaut og vondt både for dem som utførte handlingen, men også for dem som bivånet det, og ikke reagerte sterkere.

Det du har opplevd, er lett å se i sammenheng med både Bernt Hulskers og Atle Antonsens mislykkede forsøk på å være morsomme.

Du sier at denne «klubben av menn» som «dreit seg ut i fylla», begynner å bli stor. Ja, det ser ut som mange av oss er kandidater til å være en del av den klubben.

Du avslutter teksten med at mange av oss nok vil synes det er for mange generaliseringer til at vi vil kjenne oss igjen. Og det overrasker deg ikke!

Skjønner du er forbannet

Jeg kjenner meg igjen. Det ville være pretensiøst å omtale meg selv som en «kulturmann», men jeg er en offentlig ansatt, kritthvit mann som er født tidlig på 70-tallet. Altså midt i målgruppen.

Jeg kjenner meg igjen fordi jeg har trakassert kvinnelige kolleger seksuelt ved to anledninger på kollegafest. Den ene gangen språklig, den andre gangen fysisk.

Begge gangene i svært sterk alkoholrus. Det er en forklaring på den krenkende oppførselen, men overhodet ikke noen unnskyldning.

Og begge gangene kom ikke min oppriktige unnskyldning før jeg to dager etter ble fortalt hva jeg faktisk hadde gjort. Selv husket jeg det ikke, pinlig nok.

Derfor skjønner jeg godt hvor forbannet du er på oss som har oppført oss sånn. Likevel mener jeg at man må skille mellom hvite middelaldrende menn som aldri krenker hverken rasistisk eller seksuelt i fylla, og oss som gjør det.

Det er mitt ansvar at «gjør» ikke forblir i presens, men fortid. Jeg kan ikke løpe fra det jeg har gjort, og det er mitt soleklare ansvar å vise mine kolleger at jeg tar ansvar for det. Derfor deltar jeg ikke lenger på lønningspils, julebord eller vinlotteri.

Det er veldig mange av dem som danser mye på fest uten å tafse, og som er morsomme og synger høyt uten å krenke

For de jeg har krenket, og deres venner som så det eller vet om det, skal slippe å forholde seg til at jeg skal «komme meg videre» med å være like morsom og høylytt som før. Og de skal også slippe å se meg glise etter å ha kassert inn vin på vinlotteriet. Det er min jobb, mitt ansvar å være en annen enn de har måttet bli kjent med, i det som skulle være et festlig lag.

Men ansvaret skal ikke alle de andre hvite mennene bære. Det er nemlig veldig mange av dem som smiler takknemlig når de vinner vin, som danser mye på fest uten å tafse, som er morsomme og synger høyt uten å krenke. Og som drikker en god del, men som trapper ned eller stikker hjem når de skjønner at de har drukket for mye.

De skal ikke skamme seg over det som Antonsen, Hulsker og jeg helt klart bør skamme oss over.

Håper de fortsetter å kline

Hva er verst med norske middelaldrende menn? Er det selvgodheten når vi sier at vi har hatt vår fineste tid med barna i pappaperm? Når jeg sier at jeg er stolt av at samboeren min har en mer prestisjefylt stilling enn meg selv? Det at vi oppleves som ukritiske og ute av stand til å se det negative i vår egen kultur? Jeg kjenner meg i tilfelle ikke igjen i det.

I det siste er det blitt skrevet flere ganger at det finnes mange i Norge «som mener at rasisme ikke finnes». Hvor finnes disse utrolig naive meningene bortsett fra i kommentatorfeltene? Vil noen virkelig stå frem offentlig og påstå noe så dumt som at rasisme ikke finnes i Norge?

Hvor finnes disse utrolig naive meningene bortsett fra i kommentatorfeltene?

Er det et ønske at hvite, middelaldrende menn skal stå frem og ta avstand fra Antonsen på samme måte som noen mener at jøder må markere avstand fra Israels politikk, at muslimer skal ta avstand fra angrepet på Charlie Hebdo, og tyskerne i noen tiår til bør kjenne på ansvaret for det nazistene gjorde?

Jeg skulle gjerne skrevet til deg offentlig, men det tør jeg ikke av hensyn til mine egne barn og de jeg har krenket. Jeg skal uansett holde meg hjemme fra julebordet og drinken vi alltid tar siste arbeidsdag før juleferien.

Jeg håper at noen av disse hvite mennene fortsetter å kline litt når de danser, at de synger høyt og gjør sitt for å være morsomme uten å krenke noen. Og at de fortsetter å gå hjem eller trappe ned når de skjønner at det nærmer seg en grense.

Aftenposten kjenner innleggsforfatterens identitet.