Debatt

Vil Norge ta fra samene retten til land og vann?

  • Sametingspresident
  • Av Sven-roald Nystø

FINNMARKSLOVEN, som nå behandles i Stortinget, dreier seg om Norge skal følge folkerettslige <br></br>forpliktelser. Spørsmålet er nå om ord ute vil følges av handling hjemme.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NORGE ER EN PÅDRIVER i internasjonalt arbeid for menneskerettigheter, og for at folkerettslige forpliktelser blir tatt på alvor i nasjonal lov. Derfor overrasket det ingen at Norge var det første landet i verden som ratifiserte ILO-konvensjon 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Denne skal blant annet sikre urfolks historiske landrettigheter. Bakgrunnen er enkel å forstå: Uten mulighet til selv å kunne forvalte naturressursene vil urfolks kultur— og næringsgrunnlag forvitre. Finnmarksloven, som snart i to år har ligget til behandling i Stortinget, er testen på forholdet mellom symboler og realiteter i norsk urfolkspolitikk: Vil Norge gi det samiske folk retten til å rå over land og vann - i tråd med den konvensjonen Norge var den første til å signere?Da Regjeringen la frem lovforslaget i april 2003, var Sametingets reaksjon at Regjeringen med dette ikke oppfylte Norges folkerettslige forpliktelser. Vår reaksjon ble delt av mange. Kirkerådet, norske folkerettseksperter, ILO og FN har alle konkludert kort og drepende: Lovforslaget oppfyller ikke de forpliktelser den norske stat har overfor det samiske folk.Forslaget til Finnmarkslov vekker internasjonal oppsikt, og Norges renommé internasjonalt står på spill. FNs rasediskrimineringskomité har etterlyst handling - "komiteen oppfordrer statsmyndighetene til å finne egnede løsninger sammen med det samiske folk når det gjelder kontroll og beslutningsmyndighet over grunn og naturressurser i Finnmark fylke". Vi forstår ikke at Norge vil utsette seg for denne typen kritikk når ulike norske regjeringer de siste to tiårene har gjort mye for å fremstille seg som alle urfolks venn.Regjeringens forslag til Finnmarkslov innebærer et tydelig brudd med Norges folkerettslige forpliktelser ved at det ikke anerkjenner de eiendoms- og besittelsesrettigheter samene allerede har etter ILO-konvensjonen. Dette blir pekt på av jusprofessorene Graver og Ulfstein i en utredning bestilt av Stortingets justiskomité. Det er ifølge dem bare to måter å oppfylle ILO-konvensjonens krav på. "Enten ved at samene gis eier- og besittelsesrettigheter til de områdene de tradisjonelt befolker, eller at det for hele Finnmark opprettes en forvaltningsordning som samlet sett gir samene en posisjon som innebærer oppfyllelsen av konvensjonens krav til landrettigheter." Det samiske folk kan ikke oppgi rettigheter det faktisk har, som Norge allerede har anerkjent og som er en del av folkeretten.Sametinget skal være en konsultasjonspartner for norske myndigheter, slik at konflikten mellom det samiske folk og staten Norge kan bli løst på best mulig måte for begge parter. Så langt har det nok vært Sametinget som har bidratt mest i dialogen med norske myndigheter. Vi forventer nå at justiskomiteen bidrar mer, og etablerer en tett og forpliktende dialog med Sametinget.Vi har forståelse for at landrettighetsspørsmålet kan oppleves som komplisert, men det fratar ikke Stortinget plikten til å følge folkeretten. Det er nå ord ute skal omsettes til handling hjemme. Alle de gode løftene, alt snakket om samiske rettigheter skal nå nedfelles i lov av Stortinget.

Les mer om

  1. Debatt