Jeg er utestengt fra Twitter. Det er egentlig en lettelse.
Ytringsfrihetsfundamentalisme er farlig.
Helt siden det ble kjent at Elon Musk skulle kjøpe Twitter, har jeg vurdert å slette brukeren min. Jeg syntes det var skremmende med prinsippene hans om ytringsfrihet uten grenser og at én person skulle sitte alene med så mye makt. Etter at jeg denne uken trykket «like» på en tweet fra Partiet Sentrum, ble kontoen min låst og sperret. Det var egentlig en stor lettelse.
Tweeten jeg trykket «like» på, handlet om at CRPD (FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter) må legges til grunn i alle kommuner vi får makt i etter valget.
Jeg vet ikke om det er funksjonshemmedes likestillingskamp som blir for drøy for Musk, eller om utestengelsen bare var en ren tilfeldighet. Uansett er det ganske paradoksalt at slikt skjer når Musk påstår at han jobber for ytringsfrihet. Jeg frykter Twitter er på vei til å bli et ekkokammer for ytre høyre.
En plattform med dybde
Det er vanskelig å gi slipp på et sosialt medium. Helt siden jeg i 2015 delte min første tweet, har jeg vært litt ekstra glad i Twitter. Det har liksom vært noe annet enn de andre sosiale medier-plattformene. Selv med den restriktive og ikoniske tegnbegrensningen har jeg opplevd Twitter som en plattform med mer dybde.
Ikke på noen andre plattformer kommer man så tett på innflytelsesrike personer – både innenfor politikken, akademia og i mediebransjen. På Twitter kan man skrive en melding, og bare minutter senere plukkes det opp av store mediehus.
Vond bismak
Men denne gleden ved Twitter forsvant idet jeg kunne lese at Elon Musk ville kjøpe plattformen. Ikke bare ville det gi enormt mye makt til han som allerede var verdens rikeste mann. Det ville også gjøre det sosiale mediet til et skummelt sted å være.
Selvsagt hadde Musk noen gode endringsforslag til Twitter. Han ville blant annet ta opp kampen mot såkalte bots, åpne for muligheten til å redigere innlegg og innføre en noe mindre tegnbegrensning på innlegg. Jeg tror alle vi som har brukt mangfoldige timer på plattformen, synes dette er fornuftig.
Men på tross av disse gode endringene har Musks Twitter-oppkjøp gitt en fryktelig vond bismak når jeg har brukt plattformen. Det skyldes blant annet en av de fanene Musk løftet aller høyest i forkant av oppkjøpet – nemlig «free speech». Hans ønske er at Twitter ikke skal ha redaktøransvar, og at alle skal kunne uttrykke sine meninger uansett hvor støtende disse måtte være.
Ytringsfrihet bør ha begrensninger
På papiret høres dette kanskje ut som et fint prinsipp. Ytterst få ønsker seg plattformer som sensurerer meningsmotstandere. Men med Musks prinsipper ble det i realiteten slik at blant andre artisten Kanye West kom tilbake på Twitter og postet antisemittisk innhold. Flere andre kontroversielle profiler som har kommet med både oppfordringer til vold og gjentatte hatefulle ytringer, har fått kontoene sine tilbake.
Ytringsfriheten bør ha noen begrensninger, også på sosiale medier-plattformer. Jeg mener rasisme, diskriminering og andre former for hatytringer ikke bør være tillatt. Det er kun skadelig og gjør tilværelsen utrygg for mange mennesker.
Og slik frykter jeg at Twitter nå er i ferd med å bli. Et ytre høyre-ekkokammer fullt av hatytringer, konspirasjoner og mobbing.
Jeg vil ikke være med på å gi Musk en megafon og kontroll over en så viktig plattform. Det hørtes skummelt ut i teorien, og praksisen vi nå er i ferd med å se, kan være farlig. Jeg er lettet over at jeg er utestengt fra Twitter. Ytringsfrihetsfundamentalisme er farlig.
