Antibiotikabruk i Norge: Bør vi primært skryte?

I et svar til meg i Aftenposten 8. februar skriver Per Espen Akselsen ved Nasjonalt senter for antibiotikabruk i sykehus og Sigurd Høye ved Antibiotikasenteret for primærmedisin at jeg introduserer nye myter om antibiotikabruk, og at de ikke ser handlingslammelsen jeg beskriver.

Disse to har en sentral rolle i å få ned antibiotikabruken i Norge, og det er bra de deltar i diskusjonen. Vi er enige om at bildet er mer nyansert enn totalbruken, og at Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten var en suksess.

Bakteriers resistens mot antibiotika er en lenge varslet krise. Alexander Fleming advarte i 1945, tidsskriftet Science i et spesialnummer i 1992. De første 12 årene av 2000-tallet økte forbruket med 20 prosent (eldre statistikk er ikke tilgjengelig), og vi har fått ned forbruket med 11 prosent på 22 år (0.5 prosent pr. år). Fremdeles utskrives en resept pr. år til hver fjerde nordmann. Bør vi primært skryte?

Det er trist at sentrale personer som Akselsen og Høye er handlingslammet uten Handlingsplanen, og at de bruker halvparten av innlegget sitt til å skryte av innsatsen gjennom åtte år – og glemmer resten. Det bekrefter flere av mine påstander.

Olav Vadstein, professor i mikrobiell økologi, NTNU