Man bør ikke belønne en angrepskrig

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Rødt-medlem Marielle Leraand svarte 23. januar på et av mine innlegg. Hun skriver om Krym og viser til at «medlemsland frivillig kan tillate deler av landet fra å løsrive seg». Det blir imidlertid vanskelig å snakke om «frivillighet» fra Ukrainas side når en slik overgivelse er resultat av en invasjon fra en større nabostat.

Man kommer heller ikke utenom at det å overgi territorium etter en invasjon er å belønne invasjonen. En «fredsavtale» der Russlands president Vladimir Putin får Krym i belønning for å ha startet krigen, er en invitasjon til å prøve igjen. Hitler nøyde seg ikke med Sudetenland, og det er ingen grunn til å tro at Putin vil nøye seg med Krym. Russland kontrollerte tross alt Krym og deler av Øst-Ukraina allerede i 2014, men dette var ikke nok, og Russland invaderte som kjent igjen i 2022.

Hvis stormakter i praksis står fritt til å annektere territorium med makt, settes vår verdensorden tilbake til en tidsperiode som jeg ikke trodde noen savnet.

Sondre Torp Helmersen, førsteamanuensis i rettsvitenskap, UiT Norges arktiske universitet