Den misforståtte digitaliseringen av skolen
Jeg er helt for bruk av digitale hjelpemidler. Men et nettbrett i seg selv er ikke digitalisering.
Jeg er gjennom flere år med barn i Ipad-skoler blitt overbevist om at noe er veldig galt i vår nye «digitale» skole.
Gjennom Facebook-gruppen «Opprop for mindre skjermbruk på barneskolen», hvor dette først ble postet, samt påfølgende nyhetssak og debatt i NRK tirsdag 31. januar viser det seg at jeg ikke er alene.
Med bakgrunn i IT-bransjen vil jeg derfor gjerne snakke litt om digitalisering.
Jeg ser at det gang på gang, både fra politikere og lærere, blir argumentert med at nettbrett er helt nødvendig for å tilfredsstille kravene rundt digitale ferdigheter og digitalisering i læreplanen.
Dette er en stor misforståelse!
Vellykket digitalisering
Et nettbrett i seg selv er ikke digitalisering i denne sammenheng. Hvis digitale ferdigheter handler om å lære seg en Ipad, blir dette et meningsløst argument i mine øyne.
Vi vet at så å si alle generasjoner lærer seg bruk av en Ipad og tilsvarende dingser på minutter. Det fiffige er at for eksempel læring om kontorstøtteverktøy eller utviklingsverktøy som er mye mer relevant i en fremtidig jobb, knapt nok er til stede i undervisningen.
En vellykket digitalisering i skolen handler om hele prosesser. Det vil si at man for eksempel tilrettelegger en skoleapp slik at sikkerhet, personvern, innlogging, publisering og bruk henger sammen – samt at den er tilrettelagt pedagogisk og for å kunne brukes på for eksempel en Ipad.
Å ta bilde av sider i en bok for så å konsumere den på en Ipad er altså et eksempel på misforstått digitalisering.
Når det er sagt, er jeg altså helt for bruk av digitale hjelpemidler. Men det er kun så lenge de er tilrettelagt på en slik måte at de pedagogisk holder mål. Det vil si at de er forankret i og forbedrer læringsprosessen og kanskje også hjelper dem som sliter med tradisjonelle metoder.
Dårlig lesbarhet, dårlig navigasjon
Jeg ser dessverre at utrolig mye materiale som mine barn jobber med på Ipad, ikke bidrar på noen positiv måte.
Det har dårlig lesbarhet, dårlig navigasjon og krever at man sitter og bytter vinduer konstant, som igjen bidrar til at barnet mister fokus og bruker unødvendig tid.
Dette skaper masse frustrasjon og gjør det utrolig vanskelig for både barn og oss foreldre som forsøker å hjelpe til.
Kunnskap er ikke det samme som tilgang på informasjon
Og så har jeg også lyst til å løfte frem et annet superviktig poeng som jeg leste om i en kronikk rundt studenter som sliter på universitetet, nemlig at kunnskap ikke er det samme som tilgang på informasjon.
Jeg ser selv hvordan mine egne barn løser oppgaver ved å søke informasjon på internett. Problemet er bare at de ikke evner å sette av tid til å forstå eller kvalifisere den informasjonen de finner, nettopp fordi de ikke har kunnskapen i utgangspunktet.
Og her er hovedpoenget. Grunnleggende kunnskap er helt nødvendig, og da må man bruke digitale hjelpemidler med omhu!
For meg betyr det å lese lærebøker, skrive notater og tenke selv før man svarer.
Man kommer langt med sunn fornuft, og for meg er dette dessverre nok et eksempel på beslutninger som later til å være tatt av folk med manglende digitale ferdigheter.
