Kort sagt, mandag 5. september
«Finlands gate» mangler i Oslo. Kulturrådet. Kjernekraft. Fødetilbud. Dette er dagens kortinnlegg!
Gi Finland en gate i Oslo!
På Vålerenga er våre nordiske naboland hedret ved at de har fått gater oppkalt etter seg. Her ligger Sveriges gate, Danmarks gate, Islands gate. Til og med Orknøyene har fått sin gatestubb, og, enda pussigere, en gate har fått navn etter Hjaltland – vikingenes navn på Shetland. Men «Finlands gate» glimrer bare ved sitt fravær. Den finnes ikke.
Det er ikke så rart at Finland ikke var med da de andre nordiske landene ble valgt som gatenavn på slutten av 1800-tallet. Da var ikke Finland en del av Norden, det var et storfyrstedømme under Russland. Men i 1917 ble Finland fritt og selvstendig. I mer enn 100 år har Finland vært et nordisk broderland. Men det har fortsatt ikke fått gatenavn på Vålerenga sammen med de andre nordiske landene.
Det er på tide at det skjer nå.
Det anlegges ikke så mange nye gater på Vålerenga. Men bydelen, som har ansvaret for gatenavn, kan døpe om en av de eksisterende. Normalt er det en krevende og vanskelig oppgave, i gatenavninstruksen står det at endring «må bare foretas der eksisterende navn innebærer betydelig praktisk ulempe». Det er ikke tilfellet her. Men det står ikke at det er forbudt å bruke hue!
Her bør fornuft, naboskap og respekt for våre naboer i øst trumfe byråkratiske instrukser. For eksempel kan Ingeborgs gate bli til Finlands gate, mens Fridtjovs gate kan få navn etter Færøyene, som av mystiske grunner heller ikke har noen gate i Oslo.
Blir det for vanskelig, får noen finne på noe enklere. Uansett: Gi Finland en gate!
Stein Erik Kirkebøen, gatenavnskribent
«Payback» og knapphetsgoder
I Aftenposten 29. september hevder kunstneren Morten Traavik at Kulturrådet har gitt ham avslag på en søknad som «payback» for at han har «problematisert Kulturrådets rolle».
Å få avslag er en skjebne han deler med 85 prosent av dem som søkte samme ordning. Dette handler ikke om hevn eller kansellering, men om beinhard konkurranse. Derfor må budsjettet til Norsk Kulturfond økes.
Seks sterke scenekunstkompanier har fått støtte fra Kulturrådet gjennom kunsterskapsordningen. Ordningen skal bidra til langsiktighet og forutsigbarhet for mottagerne. Den skal samtidig slippe nye stemmer til. Denne gangen er vi svært glade for at to interessante kunstnerskap kommer inn i ordningen, koreografen Elle Sofe Sara og danseren Daniel Mariblanca.
Samtidig vet vi at kompanier som ikke får fornyet støtte, møter en brutal situasjon. Både den forrige og dagens regjering har varslet en ordning for etablerte kompanier.
Norge har flere høyt kvalifiserte kunstnere enn Norsk kulturfond, som Kulturrådet forvalter, har mulighet til å støtte. I 2021 innvilget vi mer enn 3000 søknader. Vi kjøpte inn 700 boktitler gjennom innkjøpsordningene til folke- og skolebibliotek.
Hvem som mottar støtte fra Kulturfondet, bestemmes av en rekke fagutvalg med til sammen 130 personer fra hele landet med ulik bakgrunn. Utvalgsmedlemmene skiftes ut jevnlig. Dette systemet sørger for både fagkompetanse og rotasjon i beslutningsprosessene, på armlengdes avstand fra politiske myndigheter.
Men de fleste søkerne får avslag. Traavik sier selv han ikke har fått avslag fra Kulturrådet siden 1998. Det forteller at han har vært i en sjeldent privilegert situasjon som kunstner i alle disse årene.
Kulturrådet har søkt Kultur- og likestillingsdepartementet om en økning i Norsk kulturfond på 147 millioner kroner for å kunne ivareta flere kunstnere og kulturaktører innen musikk, litteratur, visuell kunst, dans, teater og kulturvern. Det er en satsing som vil merkes blant de som skaper og formidler kunsten, og ikke minst hos oss som skal oppleve den.
Sigmund Løvåsen, rådsleder i Kulturrådet
Peder Horgen, leder i Kulturrådets faglige utvalg for dans
Kjernekraft er ikke et sidespor, men et hovedspor
Sverre Alvik, forskningsleder i Det Norske Veritas, hevder i Aftenposten 28. august at kjernekraft er for dyrt, at vi mangler kompetansen, og at behovet for økt energiproduksjon kan løses med vindkraft. Hadde vi tenkt slik, ville vi aldri ha hatt en olje- og gassindustri. Kompetanse er ikke statisk – med internasjonalt og nasjonalt samarbeid får man til det meste.
Tyskland har brukt ca. 5000 milliarder kroner på fornybar energi. Dette beløpet ville ha gitt 20 av historiens dyreste kjernekraftanlegg, erstattet all fossil elektrisitet i Tyskland og gitt restvarme til millioner av tonn hydrogen i året. Ingen andre energiformer har gitt så hurtig dekarborisering som kjernekraft, viser tidsskriftet Science.
Fornybar energi er ineffektivt med tanke på klimamålene, gir store arealinngrep og konflikter mellom natur, befolkning og næringsinteresser, og vi havner i lommen på Kina. En EU-rapport viser at vind og sol er en risikosport på grunn av den krevende materialsituasjonen både teknisk og økonomisk. Gass er balansekraften for fornybar energi som gir gassavhengighet, noe krigen i Ukraina har vist oss kostnaden ved.
Det grønne skiftet avhenger av kjernekraft, og Norge bør bidra. Fakta må erstatte ideologi og myter.
Jan Petter Hansen, professor, Universitetet i Bergen
Jan Emblemsvåg, professor, NTNU
Trygge fødsler over hele landet
Aftenposten angriper 26. august Senterpartiets kamp for fødeavdelingen i Kristiansund og ignorerer glatt at det finnes kvinner i Norge som risikerer å føde før de når fødeavdelingen.
Bunadsgeriljaen har samlet titusenvis av personer som har gitt klar beskjed om at reiseveien til en fødeavdeling er avgjørende for at vi får flest mulig trygge fødsler på sykehus og ikke i en ambulanse eller veikant.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) uttalte 10. august til NTB at hun mener det ikke er «faglig gjennomførbart» å ha en fødeavdeling i Kristiansund.
Aftenposten og Høyre ser ut til å mene at kompetanse og tilgang på fagfolk er et privilegium forbeholdt de største byene. Det er feil. Noe uforutsett langtidssykdom betyr ikke at det ikke finnes grunnlag for en fødeavdeling.
Finansieringen er på plass. Nå må Helse Midt-Norge bruke sin makt for å skaffe nok fagfolk til Kristiansund.
Med sterk politisk kraft vil vi få etablert et permanent fødetilbud i Kristiansund.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp), stortingsrepresentant, helse- og omsorgskomiteen
