Pling – du har fått skolemelding! Nummer 158 denne høsten.

Jeg har en bønn om at skolen tar hensyn til det samlede trykket av informasjon som sendes til hjemmet.

Jeg har tre barn i grunnskolealder i Oslo og har fått 158 meldinger fra skolen siden oppstart i august. En håndfull av disse er stilet direkte til meg angående mine tre barn. De øvrige er fellesbeskjeder. De inneholder vanligvis en tekst med noe informasjon. Og så må man trykke seg videre for å lese ett eller flere vedlegg som gjerne inneholder linker til diverse nettsteder med mer informasjon.

I en kjapp titt gjennom meldingslisten finner jeg blant annet følgende:

• ukeplaner og ukebrev
• informasjon om skoletur
• en oppfordring til å ta en samtale om rus rundt middagsbordet
• informasjon om nyansettelser på skolen
• beskjed om at barna skal å ha med pølser (eller kjeks eller kake eller brus, det varierer fra gang til gang)
• en oppfordring til å bruke refleks
• beskjed at barnet skal møte utkledd på skolen
• informasjon om nasjonale prøver
• beskjed om at barnet skal ha med kosedyr på ha-med dag
• beskjed om å ha med oppladet mobil til gruppearbeid
• et ønske om en god Halloween-feiring fra FAU

Jeg har altså mottatt 13 slike beskjeder i uken siden skolestart. Mellom to og tre hver skoledag.

I tillegg til skolemeldingene finnes halvårsplaner, periodeplaner og rapporteringsskjemaer som er lagt direkte inn OneNote på skole-PC-en for barna i ungdomsskolealder. Lekser er lagt direkte inn i ulike apper i skole-Ipaden for de yngre barna.

Timeplanen som vi før kunne henge opp på tavlen på kjøkkenet, er nå bare tilgjengelig i en app på 2.-klassingens Ipad.

Foreldre med dysleksi og ADHD

Jeg har skjønt at lærerne selv har lite innflytelse over hvordan kommunikasjonen med hjemmet utformes. De er pålagt å bruke ulike maler for ukeplaner og lignende. Etter hva jeg har forstått, er det bestemt av ledelsen ved skolen.

Min bønn til dere som utformer maler og meldinger, er at dere tar i betrakting det samlede trykket av informasjon som sendes fra skolen til hjemmet.

Videre håper jeg at dere tenker over at de barna som sliter med å få med seg beskjeder på skolen, også ofte har foreldre som også sliter med å forholde seg til mye informasjon i lange tekster på ulike plattformer.

Dysleksi og ADHD har en arvelighet på opptil 80 prosent. Det betyr at skolen må gå ut ifra at også foreldrene til barn med disse utfordringene selv har dysleksi eller ADHD.

Barna trenger forutsigbarhet

Hva kan skolen gjøre for å skape en trygg og god skolehverdag også for de barna som sliter med å følge med og fange opp hva som er forventet av dem? Jeg tror svaret er å sørge for å formidle informasjon på en slik måte at foreldrene kan klare å få den med seg.

Det er veldig urettferdig at det alltid er de samme barna som har glemt lekser, bamse på ha-med-dag eller pølser til tur. Det er ofte de samme barna som opplever morgenstunder med stressede foreldre som henger bakpå. Det er jo nettopp disse barna som trenger ro og forutsigbarhet.

Det kunne skolen ha hjulpet til med gjennom å gi informasjonen på en måte som er lett tilgjengelig for foreldrene. Også for oss foreldre med dysleksi, ADHD eller andre utfordringer.

Aftenposten kjenner debattantens identitet.