Debatt

Dagens kortinnlegg, onsdag 7. juni

Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: e-mail

Uakseptabelt trygdeoppgjør

Jan Arild Snoen skaper i Aftenposten 1. juni inntrykk av at pensjonistene er kravstore og ikke har grunn til å være misfornøyd med årets trygdeoppgjør. Han kaller pensjonistene for landets rikeste, og generaliserer dermed en gruppe på 900 000 mennesker.
Ja, mange pensjonister har det heldigvis godt. Men som i alle grupper i samfunnet er det store forskjeller. Pensjonistenes økonomi varierer betydelig med alder, kjønn og tidligere arbeidstilknytning.

Det er viktig å huske på at obligatorisk tjenestepensjon først ble innført i 2006. Mange av dagens pensjonister har dermed kun folketrygden å leve av. Gjennomsnittspensjonen fra folketrygden er på 230 000 kroner, og for kvinner omtrent 200 000. Blant pensjonistene finner vi også de enslige minstepensjonistene, som fremdeles er overrepresentert på fattigdomsstatistikken. Som Snoen påpeker, har disse fått 4000 kroner mer i 2016 og 2017. Vi regner med at Snoen unner dem hver krone. Økningene bidrar kun til at satsen blir på samme nivå som i 2010, målt i G.
Årets trygdeoppgjør ga en vekst på 0,38 prosent – den laveste økningen noensinne. Det er tredje året på rad at pensjonene reguleres lavere enn prisvekst. Pensjonistene kan selvfølgelig ikke akseptere dette. Pensjonistene må kunne forhandle frem et anstendig oppgjør på lik linje med andre grupper. Det er ingen naturlov at pensjonene skal underreguleres med 0,75 prosent. Det var aldri intensjonen at pensjonene skulle svekkes i verdi. Det er lov å bruke hue!

Jan Davidsen, forbundsleder, Pensjonistforbundet


Mulig å slå ned på ulovlig innsynspraksis

Harald Stanghelle går 30. mai hardt ut mot byråkrater som angivelig trenerer innsynskrav fra journalister. Han hevder departementsansatte er «lite opptatt av å følge offentlighetslovens intensjon, men desto dyktigere til å omgå loven for å skjule ubehagelige saker fra innsyn». Problemet er at en «lov uten sanksjonsmulighet er en svak lov», ved at lovbrudd «får … ingen konsekvenser».

Det er imidlertid misvisende å si at en er uten sanksjoner mot manglende overholdelse av offentleglova. Riktignok inneholder offentleglova ingen straffebestemmelser, men forsettlig og grovt uaktsom tjenestefeil er straffbart etter straffeloven §§ 171 og 172. Misbruk av offentlig myndighet kan rammes av straffeloven § 173.
Staten kan som arbeidsgiver reagere mot lovbrudd fra statsansatte med ordensstraff, oppsigelse og avskjed i medhold av tjenestemannsloven. Tilsvarende kan kommuner i henhold til arbeidsmiljøloven i særlige tilfeller blant annet si opp arbeidstagere som bevisst bryter lover.
Vi kan diskutere om reglene bør strammes inn, men det er ikke åpenbart at det er hensiktsmessig, blant annet fordi innsynsreglene ofte er skjønnsmessige. Derfor kan det være like fornuftig at misfornøyde med avslag på innsyn i større grad bruker klageadgang som allerede eksisterer, ved å klage avslag inn for Sivilombudsmannen.

Ove A. Vanebo, advokat, Kluge Advokatfirma


Ny jernbanetunnel haster mindre

Aftenposten har 27. mai et oppslag om vår kvalitetssikring av konseptvalg for utbygging av kollektivsystemet i Oslo. Det er særlig to forhold som Aftenposten etter vårt syn ikke har fremstilt klart nok.

Det er rett at vi stiller spørsmål ved om nullvekstmålet for biltrafikk er relevant i hele Oslo og Akershus i mange tiår fremover. Men det er relevant i sentrale deler av området. Gitt at målet nås, vil kapasitetsgrensene i jernbane- og t-banesystemet bli nådd om få år. Mest prekært er det for T-banen. Derfor anbefaler vi at ny t-banetunnel bygges først. Da har man og et fungerende transportsystem under bakken mens man bygger ny jernbanetunnel, noe som vil bety periodevis stengning av Nasjonalteateret stasjon. For jernbanen finnes mindre tiltak som øker kapasiteten på mellomlang sikt. Ny jernbanetunnel haster derfor mindre.

Vi finner at planen har lavere lønnsomhet enn beregnet i konseptvalgutredningen. Aftenposten sier det skyldes at vi benytter en økonomisk levetid på 40 år i stedet for 75 år. Men levetiden forklarer bare halvparten av forskjellen.

Hva som er riktig levetid, er heller ikke så enkelt som Aftenposten antyder. Avisen peker på at Bergensbanen åpnet i 1909, men fortsatt er i full bruk. Mye av den er nok byttet ut siden. Hvor nyttig ville den være i dag uten reinvesteringer og oppgraderinger?

Et annet forhold er investeringenes relevans. Å beregne nytte 75 år fremover fra åpningsåret betyr å spå at banen i sin nåværende form er like viktig om 90 år som nå. For beslutninger som skal tas i dag, mener vi det er uheldig å bruke regnemetoder som legger større vekt på nytten 60–90 år inn i fremtiden enn i de første tiårene.

Kjell Werner Johansen, Transportøkonomisk institutt

Glenn Steenberg, Dovre Group Consulting AS


En grundig vurdering

President Marit Hermansen og direktør Lars Duvaland i Legeforeningen skriver i Aftenposten 30. mai at departementet feilaktig har lagt til grunn at pasientjournaler omfattes av innsynsretten etter offentleglova. Videre skriver de at det må være et arbeidsuhell når det påstås at pasientjournaler er offentlige dokumenter som enhver kan kreve innsyn i.

Departementet har konkludert med at dokumentene i pasientjournalene er omfattet av reglene i offentleglova. Dette er ikke et arbeidsuhell, men resultat av en grundig vurdering.

Dette betyr selvsagt ikke at taushetsbelagte pasientopplysninger skal leveres ut til journalister eller andre som ber om innsyn. Innsynsretten etter offentleglova gjelder ikke opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Dersom de taushetsbelagte opplysningene utgjør den vesentlige delen av et dokument, kan dokumentet i sin helhet unntas fra innsyn.

Opplysninger kan imidlertid gis ut dersom behovet for beskyttelse er ivaretatt ved at opplysningene er anonymiserte. Hva som skal til for at opplysninger i pasientjournaler kan sies å være tilstrekkelig anonymisert, må vurderes konkret i hver enkelt sak. Før en eventuelt gir innsyn i anonymiserte opplysninger fra pasientjournaler, må en forsikre seg om at individuelle kjennetegn er utelatt på en slik måte at personene som opplysningene gjelder ikke kan gjenkjennes.

Departementet har bedt Helsedirektoratet sette ned en arbeidsgruppe som skal vurdere om pasientjournaler i fremtiden bør være omfattet av offentleglova. Gruppen skal både se på viktigheten av å verne om taushetsbelagte opplysninger og viktigheten av å verne om åpenhet og innsyn.

Fristen for Helsedirektoratets rapport til departementet er 15. august.

Bjørn-Inge Larsen, departementsråd, Helse- og omsorgsdepartementet


IT-tjenestene må tilbake

Nei til eksterne IT-leverandører er ikke svaret på personvernutfordringene i helsevesenet, skriver Aftenposten på lederplass.

Helse Sør-Østs outsourcing av drift av datasystemene handler om foretakets IKT-grunnmur. Det som skal utvikles, krever god kjennskap til virksomheten. Hensynet til personvern er uvanlig komplisert. Vi mente fra start at Helse Sør-Øst burde videreutvikle spisskompetansen i eget IT-selskap, fremfor å privatisere.

Fra et IT-faglig ståsted er det svært komplisert å hindre IT-teknikerne fullt innsyn i data på servere hvor de utfører driftsoppgaver. Ledelsen i Helse Sør-Øst mente det var mulig, og våre advarsler ble trosset. Flere ansatte sa opp i protest. Den siste tiden har IT-skandalen vokst i omfang, og vi har dessverre fått bekreftet vår bekymring for personvernhensynet.

Helse Sør-Øst har nå bestemt at hele prosjektet skal revurderes. De ser også på muligheten til å si opp avtalen med den eksterne leverandøren. Det er fornuftig, til tross for at Aftenposten mener noe annet.

Sissel Skoghaug, nestleder, Fagforbundet

Vidar Hennum, nestleder, EL og IT Forbundet

Les mer om

  1. Kort sagt