Debatt

Kort sagt, onsdag 8. november

  • Redaksjonen

Pensjon, mat på idrettsarrangementer, meningsmålinger og skatteparadiser. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nødvendig pensjonsvekker, ikke skremsel

30-40-åringer skremmes til pensjonssparing, skriver Jan Arild Snoen i en kommentar i Aftenposten 2. november. Feil, det er de som hører på Snoen, som vil bli skremt, senere.

Snoens hovedpoeng er at pensjonsleverandørene gir for dystre prognoser og ikke tar hensyn til at nordmenns pensjonsopptjening i folketrygden årlig justeres med reallønnsveksten. Dagens 30-40-åringer får dermed langt høyere pensjon enn dagens pensjonister, argumenterer han. Det er i og for seg riktig, men ikke noe godt grunnlag for pensjonsrådgivning.

Pensjonister ønsker å videreføre levestandarden de hadde i sine siste yrkesaktive år, og det blir derfor meningsløst å sammenligne pensjonen med lønnen de hadde som 30-åringer.

Pensjonsreformen sikrer en mer bærekraftig folketrygd gjennom strengere opptjeningsregler, levealdersjustering og lavere regulering av pensjoner under utbetaling. Det betyr at vi må ta større ansvar for egen pensjon. Den nye IPS-ordningen er en naturlig konsekvens av pensjonsreformen og burde egentlig vært på plass da den ble innført i 2011.

Problemet er ikke pensjonsleverandørenes prognoser, men at altfor få tar seg bryet med å finne ut hva de vil få i pensjon – før de er blitt så gamle at det er for sent å gjøre noe med det. De som hører på Snoen, tenker at «det ordner» seg og ikke sjekker pensjonen sin, risikerer å bli virkelig skremt den dagen pensjonsrealitetene går opp for dem.

Jan Otto Risebrobakken, fungerende kommunikasjonsdirektør i Storebrand


Idrettsarrangementer trenger ikke være en fest hver gang

6. november svarer Fabian Woxholth på vårt innlegg om mat på barneidrettsarrangementer. Det er synd en med trenererfaring ikke ser problemet – og muligheten. Barn spiser for mye sukker, og av de største kildene er kaker og brus. Småbarnsforeldre vet at helger fylles opp med idrettsarrangementer og den slags usunn mat på hele familien.

Litt kos er bra og en del av den gode opplevelsen, men noe må gjøres med overfloden av usunn mat på barns arenaer og (for ofte) fraværet av sunne alternativer. Mange sier «barna er så aktive, la dem få litt kake». Det er uopplyst å si.
Vaner som dannes i barndommen tas med i voksenlivet. Da er det klokt å gi barna gode vaner når det gjelder kosthold og idrett. Vi trenger ikke overkomplisere – vi snakker ikke om grovbrød eller å telle kalorier. Vi ønsker å se smartere påfyll. La oss starte med å ta bort brusen og tilby litt sunnere vafler samt noe frukt. Det vil neppe gå utover hverken idrettsopplevelsen eller kosen og vil komme barna og samfunnet til gode på kort og lang sikt. Hvis ikke engang trenere ser viktigheten av dette, da har vi en lang vei å gå!

Karoline Steenbuch Lied og Kristin Fjæra Eng, fagansvarlige Grete Roede AS


Nords regnestykker

I sitt debattinnlegg «Svarprosent og utvalgsskjevhet» (Aftenposten 7. november) skriver Erik Nord at «Hellevik har rett i at meningsmålinger med lav svarprosent ikke behøver å være verdiløse (Aftenposten 5. november). Men når han skriver at svarprosenten «i seg selv ikke sier så mye om muligheten for skjevhet» (min utheving), er det overraskende».

Dette er ikke bare Nords utheving, men også utforming. Det som sto i mitt innlegg, var «Svarprosenten i seg selv sier ikke så mye om mulige skjevheter i utvalget, dette må undersøkes i hvert konkrete tilfelle.»
Det som skaper skjevhet i resultatene, er ulik svartilbøyelighet innenfor de gruppene en ønsker å anslå størrelsen til. Med en gitt forskjell mellom gruppene i andelen som svarer, blir selvsagt skjevheten større jo lavere svarprosenten er, som Nords regnestykker viser. Det som var mitt like selvfølgelige poeng, er at svarprosenten i seg selv ikke forteller om det foreligger en systematisk forskjell i svartilbøyelighet. Dette er noe som må undersøkes.

Da kan det vise seg at et utvalg med lav svarprosent gir like treffsikre resultater som et utvalg med høyere svarprosent, eller endatil mer treffsikre, avhengig av hva slags forskjeller i svartilbøyelighet som foreligger. Dermed blir det feil å bedømme representativiteten av utvalgsresultater bare på basis av svarprosenten, slik enkelte andre har gjort når de uten videre avviser resultatene fra Bushra Ishaqs undersøkelse av norske muslimer med dette som begrunnelse.

Ottar Hellevik, professor emeritus i statsvitenskap, Universitetet i Oslo


Politikerne kan ta skatteparadisene i dag

Skatteparadisene er innhyllet i mystikk. Lekkede telefonsamtaler med vrengte stemmer. Bånd mellom USA og Russland. Toppolitikere med hemmelige avtaler. Selskapenes bakmenn som oppretter stråselskaper og skjulte bankkonti. Popstjerner, politikere og fotballspillere. Palmer og bølgesus.
De virkelige historiene som kretser rundt skatteparadisene, er langt styggere. De menneskene som rammes, får ikke kjenne på skatteparadisenes glamour. De får kjenne på sexslaveriet, våpnene og drittjobben når narkotikaen skal smugles over landegrenser.

Arbeidet mot skatteparadiser på vårt eget storting er også svært lite mystisk. Siden den forrige store lekkasjeskandalen, «Panama Papers», har Regjeringen sinket to viktige lovendringer for å stanse skatteparadisene.

Åpenhetsloven «land-for-land-rapportering» skal kreve at selskaper viser frem datterselskap og skatteinnbetalinger. Stortinget ville endre på dette. Over to år senere har ikke Regjeringen gjort noen ting.

I skatteforliket ba Stortinget Regjeringen lage et eierskapsregister som skal vise hvem som eier alle stråselskapene som gjør at selskaper kan sende penger til skatteparadiser. Et og et halvt år senere har denne instruksen strandet et sted inne på Siv Jensens kontor.
Hvor mange lekkasjer trenger Siv Jensen før hun føler presset? Jobben er enkel.

Petter Slaatrem Titland, leder i Attac


Muslimundersøkelsens metodesvakheter

Jeg fikk en fortjent belæring av Ottar Hellevik i Aftenposten 5. november om at lav svarprosent generelt sett kan gi gode resultater, gitt at frafallet er tilfeldig (utvalget forblir representativt). Det var vel essensen i Helleviks artikkel og noe det er vanskelig å være uenig i.

Mitt ærend var å svare på noen tilsendte spørsmål fra Aftenposten om én bestemt undersøkelse. Så den som leser svarene mine i helhet, vil forstå at konklusjonen om å skrote hele Bushra Ishaqs muslimundersøkelse bygget på summen av metodiske svakheter – ikke bare den lave svarprosenten, selv om en uheldig formulering fra min side med rette kunne leses slik.

Lav svarprosent i muslimundersøkelsen er særlig alvorlig i og med at det både er sannsynlig at bortfallet har systematiske skjevheter og at det er vanskelig å sjekke om så er tilfellet.

Det er rimelig å anta at de mest velintegrerte muslimene – og kanskje også de mest moderne og liberale i utvalget som ønsker å bedre muslimenes omdømme i Norge – i størst grad har besvart undersøkelsen, også fordi den forutsatte at man behersker norsk eller engelsk godt. I surveys er det også et problem at noen tror de skal svare «rett» eller at de gjerne vil fremstå i et godt lys. Det kan heller ikke ses bort fra her.

Videre: Har man kontroversielle holdninger, vil mange kanskje nøle med å svare ærlig – man stoler ikke på løftet om anonymitet. Videre kan det reises tvil om forfatter, respondent og vi som lesere forstår allmennbegreper som demokrati, likestilling og frihet på samme måte. Mange slutter seg til honnørord, men for å få tilgang på folks egentlige holdninger, må man ofte operasjonalisere eller konkretisere, noe Bushra Ishaqs «funn» (som jeg hadde tilgang til) ikke gjorde.

Det er til og med problemer med å avgrense hvem undersøkelsen handler om: Hvem er norske muslimer? Er det en kulturell, nasjonal eller religiøs kategori?

Undersøkelser som etterlater stor usikkerhet om hva man egentlig har fått vite om hvem, bør prinsipielt ikke overselges som «fasit» av hverken forfatter eller mediene, slik tilfellet var med Ishaq og Aftenposten.

Halvor Fosli, sosiolog og forfatter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Pensjon
  3. Skatteparadis
  4. Mat og drikke
  5. Meningsmålinger

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 14. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 8. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 11. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 10. august

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august