Debatt

Lavmålet i en regjerings offentlige baksnakk av kunstnerstanden er nådd | Synne Skouen

  • Synne Skouen
    komponist

Norsk Komponistforening, like lite som andre kunstnerorganisasjoner, kan ikke hamle opp med Fremskrittspartiets og kulturminister Linda Hofstad Hellelands graverende mistenkeliggjøring uten å samles under paraplyen, skriver Synne Skouen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Akkurat idet Norsk Komponistforening fyller hundre, nås lavmålet i en regjerings offentlige baksnakk av kunstnerstanden.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norsk Komponistforening, like lite som andre kunstnerorganisasjoner, kan ikke hamle opp med Fremskrittspartiets og kulturminister Linda Hofstad Hellelands graverende mistenkeliggjøring uten å samles under paraplyen, skriver Synne Skouen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Jeg tenker da ikke bare på Fremskrittpartiets kulturpolitiske talsmanns utfall i Dagbladet torsdag, med den liksom talende tittelen «Kvalitet foran kameraderi» – om bakgrunnen for å frata kunstnerne oppnevningsretten til medlemmer i statens stipendkomiteer. Jeg tenker også på Høyres kulturminister, som sier det må være slutt på at fagfolk skal bestemme hva som er kvalitet.

Nesten-klisjeen om å ville gi folk det de ikke visste de ville ha, er visst samtidig gått ut på dato. Kunst er en vare, som vi må bli bedre på å selge. Og den som selger mest, er – ikke vær så tungnem nå – best.

Fra stykkpris til streaming

Jeg blar i komponistforeningens historie, tilbake til 1917. Hva var de opptatt av da? Stipendier? Nei. De var opptatt av vederlag for bruk. Dette var før Tonos tid. Det ble bestemt at det skulle koste fra 1 til 3 kroner å fremføre et pianostykke, og fra 10-50,- for en symfoni.

Rørende? Hundre år etter nærmer dette seg realitetene igjen, dersom vi ser på betalingspraksis for streaming. Åndsverklov og opphavsrett er i drift. Har vi sett snurten av en kulturpolitikk som kjemper mot urimelige vederlag for faktisk bruk? Tvert imot, kanskje?

Les også

Åndsverkloven er blitt gammeldags og skal revideres. Hvem tjener på det?

Situasjonen har en oppside, for oss som liker galgenhumor. I forrige uke samlet kunstnerne seg til munchske skrik foran Stortinget. Denne mobiliseringen på tvers av kunstfagene er verd å merke seg, for den har en historie.

Politikere skal ha avstand

Da komponistene organiserte seg i 1917, kjempet de sin egen sak. Først under krigen så det tverrkunstneriske samarbeidet dagens lys, gjennom opprettingen av Norges Kunstnerråd som bolverk mot nazistene.

Etterkrigsgenerasjonens fotavtrykk ble Kunstneraksjonen 1974, som ga forhandlingsrett med staten, og innvarslet en tid med større grad av tillit og samarbeid mellom politikere og kunstnere.

Les også

Vasser kulturlivet i penger, uten tanker om innhold?


Etter at Norges Kunstnerråd ble nedlagt i 2001, fulgte år med noen grad av den sterkestes rett – det vil si at organisasjonene lobbet enkeltvis inn mot politikerne, og var avhengig av «gode forbindelser». En usunn situasjon, som førte til opprettelsen av det nåværende Kunstnernettverket.

Kraft under paraplyen

Kanskje så vi i noen år tendenser til for stor tro på byråkratisk samarbeid mellom kunst og politikk? Det var – i hvert fall på musikksiden – kanskje noen barn som ble helt ut med badevannet, i dialogens navn?

I alle fall ser vi en oppløftende vilje og evne i Kunstnernettverket nå, til å gjenopprette den nødvendige distanse til det politiske apparatet, og brøle når det trengs.

Les også

Sarah Sørheim: Kulturbudsjett kjemisk fritt for nytenkning

For det er ikke bare politikerne som skal ha armlengdes avstand til kunsten. Det er like mye kunstnerne som må ha armslag. Og det som er sikkert er at hundreåringen Norsk Komponistforening, like lite som andre kunstnerorganisasjoner, kan hamle opp med Fremskrittspartiets og kulturministerens graverende mistenkeliggjøring, uten å samles under paraplyen.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lese mer? Her er noen forslag:

  1. Les også

    Regjeringen vil gjøre det straffbart å strømme film og TV fra ulovlige tjenester

  2. Les også

    Linda Hofstad Helleland: Kulturlivet har det bedre når politikerne ikke definerer kunstens mål og mening

Les mer om

  1. Kunst
  2. Kulturpolitikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Ensretting, elitetenkning og forakt for publikums smak skader utviklingen av og interessen for kunst.

  2. A-MAGASINET

    Han mener han gir bort kunst for 200 millioner. – Frekt å kalle det en gave, mener hun.

  3. A-MAGASINET

    Brettspillet er inne i en gullalder: – Man kjemper til seg mer menneskelig kontakt

  4. A-MAGASINET

    A-magasinet har fulgt Sylvi Listhaug på veien tilbake til makten: – Nå kan jeg gjøre akkurat som jeg vil

  5. A-MAGASINET

    «For en fin start på dagen», skrev Karine Wang. Da småbarnsmoren skulle sykle hjem, ble hun påkjørt og drept.

  6. A-MAGASINET

    Forsidepike i «undertøyskjole». Innrømmelser om å nyte vin. Dette har skapt bråk i KrF.