Regjeringen kutter vår bevegelsesfrihet| Martine Eliasson og Salamatu Kamara
Frem til nå har vi fått gratis fysioterapi. Regjeringen vil nå at vi skal betale høye egenandeler, fordi de ikke lenger ser nødvendigheten i å tilby tjenesten gratis.
Som en ung kvinne med en nedsatt funksjonsevne har fysioterapi vært en nødvendighet opp igjennom livet. Ikke bare for opptrening av funksjonsnivå, men også for å forebygge og stabilisere de funksjonene som allerede er i bruk.
Aktivt liv i rullestol
Det ser kanskje enkelt ut å sitte i en rullestol. Ikke fordi det er det, men fordi vi får det til å se enkelt ut. Men det folk ikke vet, er at bak kulissene er det nettopp disse hundrevis av treningstimene hos fysioterapeut som har resultert til frihet og evne til å klare seg selv. Hadde det ikke vært for denne tjenesten, hadde jeg aldri klart å lære meg å gå med staver, noe som har gjort det enklere for meg å leve et aktivt liv. Uten denne muligheten, ville mine bein gradvis blitt for stive til at jeg kunne ha klart å kle på meg selv. Ryggen min hadde ikke lenger sett rett ut og min manuelle rullestol, måtte ha blitt byttet ut med en elektrisk rullestol.
Men det folk ikke vet, er at bak kulissene er det nettopp disse hundrevis av treningstimene hos fysioterapeut som har resultert til frihet og evne til å klare seg selv.
Hvorfor har det seg sånn at sparing av penger har mer betydning enn å gi funksjonshemmede grunnleggende tjenester?
Det er ikke en hemmelighet at vi bor i et samfunn der mange med en nedsatt funksjonsevne blir holdt utenfor arbeidslivet. Mange av dem som ikke får muligheten til å jobbe, sliter økonomisk. Det at fysioterapi ikke lenger blir gratis, kan føre til at veldig mange får sin funksjonsevne forverret. Dette fører igjen til at mange får en dårligere helse, som gjør det vanskelig å komme inn i arbeidslivet. Med andre ord, vi kommer til å gå inn i en ond sirkel.
Vil vekk fra stereotypene
Stereotypene rundt funksjonshemmede er at vi er pleietrengende og avhengig av mye hjelp. Hvis tjenesten med gratis fysioterapi blir fratatt, vil vi aldri komme oss ut av dette stereotypiske perspektivet.
For hva vil skje med den unge jenta som nettopp har fylt 18, lært seg å komme seg ut av rullestolen og tatt sine første skritt, om hun mister den eneste tjenesten som kan være med på å opprettholde hennes gangfunksjon? Det at staten har satt en stopper for hennes progresjon, får alvorlige konsekvenser for hennes livskvalitet, helse og mulighet for å leve selvstendig.
Spørsmålet til Regjeringen er: Vil dere at vi skal blir fanget i hjelpesløshetsboksen? Vil dere ikke at vi skal få mulighet til å leve et aktivt liv? For ut ifra deres nedkutting av penger som går utover nødvendige tjenester, tørr jeg ikke å tro noe annet.
Kutter dere diagnoselisten, kutter dere også vår bevegelsesfrihet.
