Debatt

Spekulanten er den utskjelte helten i innovasjon | Andreas Thorsheim

  • Andreas Thorsheim
    Andreas Thorsheim
    Daglig leder i Otovo
Den andre fornybarboblen er i ferd med å sprekke. Solenergigiganten Sun Edison gikk konkurs i vinter og solparkene deres tvangslikvideres i disse dager. Men også etter denne runden vil noen gode selskaper stå igjen, skriver artikkelforfatteren.
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Selskaper som går overende, formuer som raseres, investorer som mister appetitten på å satse penger selv på tilnærmet sikre prosjekter: Det er nitrist når investeringsbobler brister.

Men hva om spekulanten er like viktig for innovasjon som staten, forskeren og gründeren?

La oss ta en titt på argumentet for han eller hun som blåser boblen.

Ulike bobler

I boken Doing capitalism in the innovation economy argumenterer Cambridge-økonom og venturekapitalist Bill Janeway for at nettopp boblene driver samfunnet fremover.

Janeway skiller mellom spekulasjon i objekter med liten eller ingen underliggende verdi for samfunnet – tulipaner eller ferieboliger – og spekulasjon i ny infrastruktur og ny teknologi.

Han ser også utelukkende på aksjebobler, der investorene taper sin egenkapital og i liten grad utsetter samfunnet ellers for ringvirkninger.

Slik han ser det, starter staten programmer for å bygge ut en strategisk infrastruktur – tenk kanaler, jernbane, eller fibernett – og så kaster risikokapitalen seg over mulighetene som oppstår.

Og på samme måte som grunnforskningen prøver og feiler, må også kapitalen prøve og feile, og feile og feile.

Noen vinnere

Det ligger tusen knuste selskaper igjen fra dotcom-tiden. Men det ga amerikanerne Amazon. Og selv det kostet to milliarder dollar i investeringer før selskapet hadde positiv kontantstrøm.

Nå teller selskapet 225.000 ansatte. Det er verdt 350 milliarder dollar, er ryggraden i det skybaserte internett med Amazon Web Services og grunnlaget for titusener av småbedrifter som selger produkter via Amazon.com.

Investeringene i det grønne skiftet har også vært veldig boblepreget. På tre år, fra 2005 til 2008, firedoblet venture-investeringene i clean tech seg.

Nå skjer det igjen. Den andre fornybarboblen er i ferd med å sprekke

Og for hver nye dollar med risikokapital som strømmet inn i bransjen, kom det ytterligere ti fra det offentlige USA i form av skatteletter eller direktestøtte til biobrensel, ladestasjoner, solpanelfabrikker og vindturbinfabrikker.

Fra 2009 til 2011 ble den nokså ferske cleantech-bransjen overøst med 45 milliarder dollar i subsidier.

Med slik doping var det klart at det måtte bli en boble i fornybar.

Og den boblen klarte ikke de tidlige selskapene å bære i møte med lavere energipriser, billigere kinesisk fornybar og de uunngåelige fiaskoene blant de mange nye cleantech-selskapene.

Det endte i en kjempesmell.

Fornybar-kollaps

Nå skjer det igjen. Den andre fornybarboblen er i ferd med å sprekke.

Solenergigiganten Sun Edison gikk konkurs i vinter og solparkene deres tvangslikvideres i disse dager.

SolarCity og SunRun er ned 50 prosent eller mer fra toppnoteringen.

Men også etter denne runden vil noen gode selskaper stå igjen.

Investeringshypotesen om at verden trenger mer energi, at denne må være utslippsfri, og at produktene og tjenestene i den grønne økonomien vil komme fra nye selskaper, virker fortsatt rimelig.

Forskning med kapital

Spekulanten – som kan være et venturefond som forvalter en liten del av et stort pensjonsfond, eller mannen i gata – setter sin investeringshypotese på prøve.

Er vurderingene i en portefølje gode, vil tapet på ni aksjer veies opp av en vanvittig gevinst i den tiende.

At spekulanten er der, sørger for at det «forskes» tilstrekkelig med kapitalen.

I boken The Tycoons skriver Charles Morris om innovatørene som bygget det 20. århundres USA.

Det grønne skiftet handler om å bygge fremtidens infrastruktur med til dels uprøvde teknologier og med nye selskaper

Av de fire profilene i boken, er Andrew Carnegie og John D. Rockefeller industrimagnater, mens Jay Gould er en finansiell risikotager når han driver frem jernbaneutbyggingene i USA, og J.P. Morgan finansmannen som sorterer ut og demper eksessen som finner sted idet store penger strømmer inn i nye teknologier.

Alle fire bygger sin fremgang på det amerikanske forsvarets investeringsprogrammer fra 1840-70, der penger pløyes inn i forskning for å utvikle ny fabrikkteknologi.

Skaper skiftet

Historien er en god illustrasjon på samspillet mellom statlig satte mål, forskning, kommersialisering – og spekulasjon.

Resultatet var at USA i den samme perioden vokste frem som verdens rikeste og mest avanserte økonomi.

Det grønne skiftet handler om å bygge fremtidens infrastruktur med til dels uprøvde teknologier og med nye selskaper.

Det vil skje gjennom en rekke veddemål, der mange vil feile.

Men noen vil lykkes. Det blir den grønne økonomiens Standard Oil eller Amazon.

Samfunnsmessig vil de spekulerte kronene være verdt det.


På Twitter: @Athornor

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Her finner du flere saker fra Klimarevisjonen:

Klimainteressert?

Da anbefaler vi klimajournalist Ole Mathismoens blogg,Oles klode, hvor du blant annet kanlese noe ekstremt positivt!

Les mer om

  1. Klimarevisjonen
  2. Klima