Debatt

Handler ikke ytringsfrihet om trygghet?

  • Line Baugstø
    Line Baugstø
    Forfatter
Sosiale medier har skapt en ny situasjon. Jeg skulle ønske at både Norsk Pen og Ytringsfrihetskommisjonen – begge ledet av Kjersti Løken Stavrum (bildet) – viste større forståelse for ytringsfrihetens nye utfordringer, skriver Line Baugstø.

Ubegrenset frihet for noen kan bety ufrihet for andre.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I vinter meldte jeg meg ut av Norsk Pen, hvor Kjersti Løken Stavrum er styreleder.

Det gjorde jeg i januar, da president Trump forsøkte å begå statskupp i USA ved å spre løgner på Twitter. Etter gjentatte advarsler ble han kastet ut fra de sosiale mediene, og det mente hele styret i Norsk Pen var et angrep på hans ytringsfrihet. Her trumfet ytringsfriheten et helt lands sikkerhet og alle andre demokratiske rettigheter. Da var det nok for meg.

Samtidig står Forfatterforeningen og 14 andre kunstnerorganisasjoner i hardt vær etter å ha signert et opprop mot Ytringsfrihetskommisjonen. Årsaken skal være at kommisjonen inviterte Are Søberg, også kjent som «Sløseriombudsmannen», til et innspillsmøte.

Det er ikke lett å tenke rent prinsipielt, selv om det er nettopp det de hevder at de gjør, forfatterne som nå reagerer på oppropet. Og standpunktet til protestantene virker så uangripelig – de gjør ikke annet enn å heise ytringsfrihetens rene fane.

Det er en helt grunnleggende rettighet, og vi er alle enige i at den må vernes. Men hva om det som nå skjer, er et kalkulert angrep på den ytringsfriheten vi verdsetter så høyt?

Viktige stemmer stilnes

Ytringsfrihet handler ikke om trygghet, sier Stavrum i et intervju i Morgenbladet forrige uke. Gjør den ikke? Er det ikke nettopp det som er poenget, at vi skal kunne diskutere og ytre oss, være uenige og lufte ulike synspunkter, uten å være redd for represalier?

I land vi ikke liker å sammenligne oss med, kan kunstnere og opposisjonspolitikere oppleve å bli fengslet og forfulgt. Her til lands kommer represaliene i form av mobbing på nettet, uthenging, til og med drapstrusler. Og dette handler ikke om kritikk eller uenighet, men om ren og skjær sjikane.

Noen ganger er det kunstnere som blir lagt for hat, andre ganger kan det handle om en ung, muslimsk kvinne med kontroversielle meninger. Eller transpersoner, feminister, for ikke å snakke om MDG-politikere.

Så blir det hevdet, med rette: Trusler er ikke lov. De omfattes ikke av ytringsfriheten. Og ja, noen ganger blir truslene anmeldt og fulgt opp av politiet. Men det meste får likevel lov til å passere. Det meste må folk bare tåle. Det er virkeligheten i dag.

Jeg har aldri stått i en slik storm selv, men det er ikke vanskelig å forstå hvor krevende det må oppleves. Viktige stemmer stilner, folk orker ikke. Og dette er et helt reelt problem for ytringsfriheten i Norge i dag. Hvordan kan vi motarbeide det klimaet som legger til rette for denne hetsen? Hvilke krefter står bak, og hvorfor?

Det nye med sosiale medier

Kanskje var det uklokt av Ytringsfrihetskommisjonen å invitere Are Søberg til et innspillmøte. Kanskje var det tvert imot fornuftig. Jeg tror på dialog, ikke på utestengning, og han har rett til å mene at skattepengene ikke skal gå til kunst. Det er ikke det som er problemet.

Problemet oppstår idet Søberg tilrettelegger en nettside som åpner for utstrakt mobbing. Folk som blir omtalt på siden hans, opplever å bli uthengt, helt på ekte. De får sin frihet begrenset, og da er vi i en situasjon vi ikke lenger skal tolerere.

Viktige stemmer stilner, folk orker ikke. Og dette er et helt reelt problem for ytringsfriheten i Norge i dag.

Når det gjelder oppropet som kunstnerorganisasjonene har undertegnet, var det kanskje noe uklart hva meningen var. Kanskje gikk det litt fort i svingene, og formuleringene kunne muligens vært tydeligere. Men like fullt skal det adskillig vrangvilje til for å tolke dette dit hen at kunstnere ikke ønsker å bli motsagt eller få kritikk. Det kan jeg ikke tenke meg at noen i styrene mener.

Sosiale medier har skapt en ny situasjon, også for ytringsfriheten. Trump kan sette i gang et kupp via Twitter. Alskens nettroll kan starte anonyme sider og angripe navngitte personer med løgn. Det er en situasjon vi må begynne å ta på alvor, og jeg skulle ønske at både Norsk Pen og Ytringsfrihetskommisjonen – ledet av samme person – viste større forståelse for ytringsfrihetens nye utfordringer.

Ubegrenset frihet for noen kan bety ufrihet for andre. Noen ganger handler det om enkeltpersoner, andre ganger om utfallet av et lovlig valg. Jeg er veldig glad for at Twitter ikke hørte på Norsk Pen i januar, for å si det sånn.

Denne teksten ble først publisert på Facebook av Baugstø. Dette er en forkortet versjon.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Slik klarte en Facebook-side å sette fyr på kommentarfeltene. Og skape trøbbel for Ytringsfrihetskommisjonen.

  2. Fosnes Hansen ber Forfatterforeningen trekke støtte til omstridt opprop

  3. Nei, Ytringsfrihetskommisjonen er ikke blitt et politisk verktøy for høyresiden

Les mer om

  1. Ytringsfrihet