Debatt

Også norske barn bør få lære programmering

  • Jon Haavie
  • Roger Antonsen
  • Torgeir Waterhouse, direktør IKT Norge

På håndleddet har hun en mikrodatamaskin hun har lært seg å programmere. Dette åpner barns øyne for vitenskap, realfag og kunsten å tenke klart, logisk og systematisk. BBC

I Norge er programmering bare et valgfag for utvalgte ungdomsskoler, mens det i Storbritannia er obligatorisk på alle trinn i grunnskolen. Norge må følge opp!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norske elever bruker datamaskinen til regneark og tekstbehandling, britiske elever programmerer, utforsker og skaper ny teknologi. I Storbritannia får en million tolvåringer mikrodatamaskinen BBC micro:bit i gave fra BBC og næringslivet fordi de vil utdanne en ny generasjon skapere.

Nå må Norge bli med på den største utdanningsteknologiske satsingen i moderne tid.

Inspirere til kreativitet

  • En gutt programmerer mikrodatamaskinen til å sende en tekstmelding hver gang plantene må vannes.
  • En jente sender den opp i stratosfæren med en heliumballong for å måle temperaturen.
  • Noen elever programmerer den til å vise ikoner som representerer følelser, såkalte emotikons, slik at den kan brukes som et hjelpemiddel for autister.

Jon Haavie, Norway Makers

Målet med satsingen er ifølge BBC å «inspirere barn til å bli kreative i bruken av digital teknologi, utvikle seg innen vitenskap, teknologi og ingeniørkunst og bidra til fremvekst av en ny generasjon skapere, oppfinnere og pionérer». BBC samarbeider med skoler, kodeklubber og noen av verdens ledende teknologiselskaper og universiteter.

Roger Antonsen, Universitetet i Oslo og Norway Makers Thomas Brun

Nå må Kunnskapsdepartementet, NRK og næringslivet gripe muligheten og få det samme til å skje i Norge.

Hva er BBC micro:bit?

BBC micro:bit er en bitte liten datamaskin uten tastatur. Den har i stedet sensorer som lar den registrere sine omgivelser og teknologi som lar barn utforske tingenes Internett, mye takket være verdensledende maskinvare fra norske Nordic Semiconductor. Den kan programmeres ved hjelp av enkel webbasert blokkprogrammering eller Python, et fullvoksent programmeringsspråk som brukes til utvikling av avansert programvare.

Torgeir Waterhouse, IKT-Norge og Lær Kidsa Koding

Når teknologien som før var forbeholdt spesialister blir gjort til et kreativt verktøy for barn og tenåringer, står vi overfor en data- og kunnskapsrevolusjon.

Dette er ikke første gangen BBC tar ansvar for å styrke datakompetansen til unge. På begynnelsen av 80-tallet lanserte de en datamaskin – BBC Micro.

TV-programmene som viste hvordan datamaskinen kunne programmeres, nådde millioner av briter. Mange lærte seg programmering, noe næringslivet i Storbritannia nyter godt av den dag i dag.

Programmering gir dybdeforståelse

Å lære å programmere handler om mye mer enn å skape kompetanse til IT-industrien eller at flere skal bli ingeniører. Det handler om å lære seg algoritmisk tankegang og et ekstremt allsidig og tverrfaglig verktøy for å oppnå forståelse og å være kreativ.

Programmering både kan og bør flettes inn i alle fag i skolen, og er spesielt viktig for realfagene.

Programmering er en enestående måte å skape større forståelse for matematikk på. Ved å programmere får man en direkte erfaring med matematisk modellering, man lærer en konstruktiv måte å tenke på og man får muligheten til å eksperimentere seg frem til kunnskap og lære av sine feil underveis.

Vår erfaring er at det åpner opp barns øyne for vitenskap, realfag og kunsten å tenke klart, logisk og systematisk.

Programmering bidrar også til at man lærer å tenke på en måte som er overførbar til mange aspekter av livet, som samarbeid, kommunikasjon, problemløsning, kritisk tenkning, analyse og resonnering og å omfavne en kultur som preges av deling, åpenhet, nysgjerrighet, eksperimentering og dybdeforståelse.

Norges minimale ambisjoner

Med BBC micro:bit kobles programmering sammen med den fysiske verdenen. Det er en unik egenskap som gjør at programmering vil appellere til langt flere, både gutter og jenter – og det har britene forstått.

Hva er Norges ambisjoner sammenlignet med resten av Europa?

Siden 2013 har 15 land i Europa innført programmering i skolen. I Storbritannia har programmering vært et obligatorisk fag på alle trinn i grunnskolen siden 2014.

Til sammenligning er Norges ambisjoner minimale: Her vil programmering kun være et valgfag for utvalgte ungdomsskoler som et pilotprosjekt – de neste tre årene. Hvor lenge kan vi ha et utdanningssystem som er så i utakt med det samfunnet trenger, og ikke minst i utakt med land vi sammenligner oss med?

Inn i lærerutdanningene

Vi må få programmering inn i skolen og ikke minst lærerutdanningene. Det vil inspirere elevene til å bli kreative skapere av teknologi og styrke realfagene.

Sammen med kodeklubber, digitale sløydsaler, vitensentre, høyskoler og universiteter og næringslivet kan vi ta de grepene som må til.

Som allmennkringkaster kan NRK ta samme rollen som BBC. Det er ikke vanskelig; vi kan begynne med å få BBC micro:bit til Norge.

Look to UK, Røe Isaksen.

Lese mer:

«Jeg hadde aldri trodd at Norge var så avansert.»

Dette handler riktignok ikke om programmering, men noen norske skoler er mer digitale enn andre. Les Aftenpostens artikkelserie om digitale norske foregangsskoler:

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lyst til å skrive ? Les denne først: Seks tips til en Aftenposten-debattant

Les mer om

  1. Digital kompetanse
  2. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Programmering blir skolefag

  2. KRONIKK

    Meninger: Motstanden mot programmering i matematikkfaget er massiv i fagmiljøet

  3. KULTUR

    Nesten ingen lærere kan faget de nå må lære bort

  4. DEBATT

    Vi trenger elevundersøkelser | Kristina Jullum Hagen

  5. DEBATT

    Norge har store utfordringer knyttet til matematikk og fysikk i skolen | Grønmo og Hole

  6. DEBATT

    Programmering bør inn i matematikkfaget | Malthe-Sørenssen, Rose og Tveito