Lav bemanning og manglende smittevern er ikke et nytt problem
Helseforetak er innrettet for å tjene penger. Det går ut over smittevern og sikkerhet.
Ledelsen ved Helse sør-øst skriver i Aftenposten 17. februar om pandemi, intensivkapasitet og beredskap. Først våren 2020 la de kriseplaner for å møte en pandemibølge som var kjent siden januar. Lite var gjort med planer, beredskap og smitteverntiltak.
Nasjonalt beredskapslager i Helse sør-øst var fra starten av helt tomt for smittevernutstyr. Det avfeies med at det i mars var knapphet på smittevernutstyr og forbruksmateriell.
Prioriteringer under press
Manglende smitteverneutstyr resulterte i en enorm smittebelastning for pasienter, personell og besøkende. Det varte i flere måneder. Hadde utstyret vært på plass, ville pandemien trolig utviklet seg mer mindre belastende for hele samfunnet.
I 2020 ble mer enn 5600 ansatte i helsetjenesten registrert koronasmittet. Det er mer enn 8 prosent av alle smittede.
Personell fikk ikke bruke munnbind ved mistanke om koronasmitte «fordi det var en mangel i hele landet». Smittede pasienter døde i sykehjem, nedprioritert for behandling i sykehus.
Over halvparten (317/623) av koronadødsfall skjer ved sykehjem. Besøksforbud kom på grunn av mangel på verneutstyr. Sykehusene fikk det smittevernutstyret som var tilgjengelig, og kunne bare behandle de yngre pasientene.
Et grenseløst land
Myndighetene ba 9. april helseforetak og kommuner om å forberede seg på 22.000 (nå 2731) sykehusinnleggelser og 5500 (nå 507) på intensiv. Det resulterte i manglende overordnet samhandling. Nye smittetilfeller kom stadig til et grenseløst land.
Helse sør-øst-ledelsen skriver at «bemanningen var og er en flaskehals» ved pandemier. De skriver også at de er klar over «hvor avhengig helsetjenesten er av utenlandske vikarer- og i særlig grad intensivsykepleiere».
Lav bemanning og manglende smittevern er ikke et nytt problem, men resultat av langvarig innsparing dokumentert blant annet ved nyfødtintensiv og dialyseavdelinger.
Innsparinger øker smitterisiko
Helseforetak sparer penger på for lav utdanningskapasitet og bemanning. Resultatet er deltidsarbeid, dagpendlere og arbeidsinnvandring der personell jobber flere steder samtidig i inn- og utland. Det gir høy risiko for smitteoverføring.
Halvparten av personell i Oslos sykehjem hadde deltidsjobb i sykehus og andre steder i april. Pandemien avslører juks med karantene og kontroll også i helsesektoren.
Helseforetak har ikke lovpålagt ansvar for pasienter og personell, men er innrettet for en økonomisk gevinst. Det går utover smittevern og sikkerhet. Pasientansvaret må tilbakeføres til sykehusene.
