Debatt

Skoledugnaden er over

  • Geir Sand Nilsen
    Geir Sand Nilsen
    Styreformann i initiativet Pålogga

Vi må innse at lærerne ikke kan piskes videre til samme umenneskelig innsats, skriver Geir Sand Nilsen, styreformann i initiativet Pålogga og initiativtager for Facebook-gruppen «Korona-dugnad for digitale lærere». Foto: Olav Olsen

Lærerne må få lønn for strevet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Da pandemien kom til Norge i mars 2020, samlet over 60.000 digitale lærere seg til koronadugnad. Frivilligheten florerte i digitale fora. Det føltes meningsfullt. Men nå som vi kanskje trenger det mest, er koronadugnaden over.

Det føles skummelt. Hva skjedde?

Da landet stengte ned første gang, fikk lærerne motivasjon og fremsnakk fra ministre og heiarop fra hele Norge. Når det nå for «ørtende» gang justeres mellom rødt og gult lys, oppleves klapping fra balkonger som en hån overfor hele lærerprofesjonen og innsatsen som legges ned hver eneste dag.

Lønn for strevet

Da skolene lukket dørene, mobiliserte en hel lærerstand til ekstraordinær innsats vi sjelden har sett maken til. Når lærerstanden ett år etter fortsatt ikke føler at de har fått lønn for strevet, svinner innsatsviljen hen fortere enn du rekker å si «lokale lønnsforhandlinger».

Geir Sand Nilsen, styreformann i initiativet «Pålogga» og initiativtager for Facebook-gruppen «Korona-dugnad for digitale lærere». Foto: Privat

Da lærerne ble digitale, kastet de seg over en ny verden av digitale verktøy som ble gjort tilgjengelige over natten. Når du har undervist på Teams og Zoom i ett år og daglig ser elevene dine forsvinne mentalt, er det kun den intense svien innerst i omsorgsroten som motiverer til å kjempe videre.

Umenneskelig innsats

Da skolene begynte å åpne igjen, gledet lærerne seg til på nytt å møte elevene sine. Når lærerne midt i en pandemi har måttet ha hundrevis av nærkontakter hver uke i ett år, har det likhetstrekk med langvarig psykologisk krigføring. Mange lærere velger å ofre all sosial kontakt utover skolen for å hindre at de bringer smitte videre til deg, meg og resten av samfunnet.

Da vi bare skulle komme oss gjennom julen, mannet lærerne seg opp til et siste magedrag. Når vi nå atter en gang får strenge tiltak, må vi innse at lærerne ikke kan piskes videre til samme umenneskelig innsats som de har vist til nå.

Da pandemien traff oss, var det lite snakk om frafall blant lærere. Nå melder omtrent 50 prosent av lærerne at de har vurdert å søke ny jobb. Likevel tvinges de til å bli værende fordi det rett og slett ikke er andre jobber å gå til. Når jobbmarkedet kommer tilbake igjen, er det fare for at mange lærere forsvinner fra skolen.

Mine forslag

Skoledugnaden er slutt, så hva gjør vi nå? Det er det store spørsmålet. Mine forslag er:

  • Alle må innse at lærerdugnaden er over.
  • Kommuner og fylkeskommuner må kompensere relativt til innsatsen som blir lagt ned (tradisjonell motivasjonsteori der, altså).
  • Myndigheter må prioritere lærere og andre med mange nærkontakter i vaksinekøen.
  • Skoler bør dyrke nasjonalt og digitalt samarbeid, men handle lokalt og personlig.
  • Foresatte må sette godsiden til i møte med skoler og lærere.
  • Lærere bør fortsette å ta valg ut ifra hva som er best for sine elever og huske å prioritere egen fysisk og psykisk helse.

For egen del: Facebook-Gruppen «Korona-dugnad for Digitale Lærere» fortsetter fra nå kun som «Digitale lærere». Vi er drittlei korona, og dugnaden er over, men de digitale lærerne består. De er viktigere enn noen gang.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Skole
  3. Koronadugnad