Debatt

Skal barn fengsles?

  • Knut Ditlev-Simonsen
    Advokatene Berg Ditlev-Simonsen AS
  • Elisabeth Myhre
    Advokatene Berg Ditlev-Simonsen AS
Hva positivt vil vi oppnå som samfunn med å sette mindreårige i fengsel i de tilfeller samfunnsvernet ikke begrunner fengselsstraff? spør advokatene Knut Ditlev-Simonsen og Elisabeth Myhre. På bildet: Ila fengsel.

Når dommen fra Oslo tingrett diskuteres, er det viktig at dette gjøres på riktige betingelser.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

23. juni kunne vi under overskriften «Søppelplukking som straff for å ha gjengvoldtatt en ung jente? Forkastelig» lese Frp-politikerne Sylvi Listhaugs og Per-Willy Amundsens debattinnlegg om straffenivået i voldtektssaker. Utgangspunkt for debattinnlegget var en dom fra Oslo tingrett hvor det som ble betegnet som «unge menn», ifølge innleggsforfatterne ble domfelt til en straff «fra 360 timers samfunnsstraff til 60 dagers fengsel».

Først en korrigering: Ingen av de domfelte ble dømt til 60 dagers fengsel. Fengselsstraffen som fremheves i debattinnlegget, ble gitt i kombinasjon med en omfattende samfunnsstraff for tre av de domfelte.

De var ikke «unge menn»

Så en helt avgjørende presisering: Listhaug og Amundsen bruker gjentatte ganger i debattinnlegget begrepet «unge menn» om de domfelte. Dette er upresist.

For saken fra Oslo tingrett gjaldt seks tiltalte som var mindreårige på gjerningstidspunktet: fra 15 år og 8–9 måneder til 16,5 år.

De var således i juridisk forstand, herunder etter barnekonvensjonen, å anse som barn. Dette har naturligvis fått stor betydning for utmålingen i den aktuelle saken.

Det fremstår feilslått å bruke dommen fra Oslo tingrett som brekkstang inn i en ny diskusjon om å heve maksimumsstraffene i Norge.

Oslo tingrett uttalte i den konkrete straffesaken at for de tre som ble ansett som hovedmenn, ville straffen være cirka syv år for to av guttene og noe i overkant av syv år for den tredje. Dette er utgangspunktet for utmålingen av straff. Dette straffenivået nevnes ikke i debattinnlegget. Vi mener at i en generell diskusjon om straffenivå bør ikke dette utgangspunktet forties.

Spørsmålet blir derfor hva som gjorde at straffen til tross for dette utgangspunktet ble en kortere ubetinget fengselsstraff og samfunnsstraff? Det kan enkelt besvares: Straffen ble endret fordi de domfelte var mindreårige på gjerningstidspunktet. De skal ikke straffes slik som en voksen ville blitt.

Særlige regler

At barn skal straffes annerledes enn voksne, er det mange gode grunner til. Disse grunnene er så gode at Stortinget i lovs form har nedtegnet særlige regler om hvordan mindreårige skal straffes. Dette gjennom å anerkjenne barnekonvensjonen og gjennom særregler for mindreårige i straffeloven.

Vi tør påstå at dette er et utgangspunkt som vi ønsker for vårt samfunn. For vi må våge å spørre: Hva positivt vil vi oppnå som samfunn med å sette mindreårige i fengsel i de tilfeller samfunnsvernet ikke begrunner fengselsstraff?

Når dommen fra Oslo tingrett diskuteres, er det viktig at dette gjøres på riktige betingelser. Det fremstår feilslått å bruke dommen fra Oslo tingrett som brekkstang inn i en ny diskusjon om å heve maksimumsstraffene i Norge.

For dommen fra Oslo tingrett er ikke en dom som skal være retningsgivende for straffeutmåling som sådan.

Hvis vi skal diskutere dommen fra Oslo tingrett, bør diskusjonen gå på det som den viser: at barn straffes annerledes enn voksne

Barn bør straffes annerledes

Dommen fra Oslo tingrett er et eksempel på at vi som rettsstat ikke ønsker at barn skal sitte i fengsel, med mindre det er helt nødvendig vurdert ut fra hensynet til samfunnsvernet.

Hvis vi skal diskutere dommen fra Oslo tingrett, bør diskusjonen gå på det som den viser: at barn straffes annerledes enn voksne.

Og spørsmålet blir da: Ønsker vi at barn straffes annerledes enn voksne? Ønsker vi at barn skal straffes med bruk av ubetinget fengselsstraff? Ønsker vi at barn skal sitte i fengsel?

Fra et forsvarerståsted er svaret på det siste klart: Det har alle gode grunner for seg å behandle mindreårige annerledes enn voksne. Også i strafferettspleien.

Den aktuelle dommen er påanket. Advokat Ditlev-Simonsen var én av flere forsvarere i den aktuelle straffesaken for Oslo tingrett. Advokat Myhre jobber ved samme kontor.

  • Knut Ditlev-Simonsen var én av flere forsvarere i den aktuelle straffesaken for Oslo tingrett.

  • Advokat Elisabeth Myhre jobber ved samme kontor, Advokatene Berg Ditlev-Simonsen.

Les også

  1. Søppelplukking som straff for å ha gjengvoldtatt en ung jente? Forkastelig.

  2. Den svenske gjengkriminaliteten gikk fra vondt til verre. Så fikk politiet en skattkiste i fanget.

  3. De er gutter, de flytter hyppig, og far er borte. Dette er de unge som gang på gang begår kriminalitet.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Ungdomskriminalitet
  2. Fengsel
  3. Oslo tingrett