Debatt

«Samleie føles som å få en kaktus opp i skjeden»

  • Elisabeth T. Swärd
    Forskningsansvarlig/seniorrådgiver kvinnehelse, Norske Kvinners Sanitetsforening
  • Anne Lise Ording Helgesen
    Ph.D., spesialist i hud-og veneriske sykdommer, postdoktorstipendiat, Nasjonalt Senter for Kvinnehelseforskning
Mange kvinner lider og er fortvilet, skriver artikkelforfatterne.

Helsemyndighetene må komme på banen og engasjere seg i denne tabubelagte pasientgruppen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nylig sa helseminister Bent Høie (H) unnskyld til kvinner som ikke har fått tilstrekkelig behandling for endometriose. Det er et steg på veien. Men kvinner med kroniske vulvasykdommer er også en «glemt» pasientgruppe.

Hva vet vi om sykdommer i de ytre kjønnsorganer – eller vulva? Underlivet klør og brenner, og samleie føles som å få en kaktus opp i skjeden. Mange kvinner lider og er fortvilet.

10–20 prosent vil få en kronisk lidelse i vulva i løpet av livet, de fleste er under 30 år. Mange har ikke gjennomført samleie på flere år og unngår å sitte eller bruke stramme bukser. Å sykle er umulig. De fleste kvinner er tause om dette. Og hvilken hjelp får de når de endelig tar kontakt med helsevesenet?

Mange havner mellom fagmiljøer som har liten kunnskap og liten interesse.

Dette er tidkrevende og vanskelige pasienter å behandle, og få får det tilbudet de trenger. Sverige har én eller flere vulvapoliklinikker i halvparten av alle fylker. De er likevel bekymret for den dårlige landsdekningen.

I Norge har vi tre offentlige vulvapoliklinikker, i Oslo, Trondheim og Kristiansand. Disse har åpent fra én gang i uken til én gang i måneden. Kvinner mangler et offentlig tilbud da klinikkene ikke tar imot pasienter utenfor sitt eget helseforetak. Ventetiden varierer fra seks måneder til tre år. I enkelte helseforetak eksisterer det ingen tilbud.

Les også

Anne Holt: En liten fortelling som kommer sent, men kanskje godt. Om du orker.

Mange kvinner med kroniske underlivssmerter går i årevis uten diagnose eller behandling. Mange blir sykmeldt. Barneønsker legges på is, parforhold ryker, og depresjoner kan bli en konsekvens av langvarige plager. Studier viser at hurtig tilgang til tverrfaglig behandling gir mye bedre prognose.

Tilbudet er for dårlig, og det er på høy tid med en analyse av hvilke sosioøkonomiske konsekvenser dette får. Helsemyndighetene må komme på banen og engasjere seg i denne tabubelagte pasientgruppen. Dette dreier seg også om kvinnehelse – og det rammer så mange.

Innlegget er skrevet på vegne av Sex og samfunn, Sex og Politikk, Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, Norsk gynekologisk forening, Norsk Dermato-venerologisk forening, Norsk Fysioterapiforbund, Norsk Sykepleierforbund, Vulvodyniforeningen, Den Norske Jordmorforeningen, Jordmorforbundet, Norske Kvinners Sanitetsforening og Vulvaforum.

Les også

  1. Kvinnehelse: «Står puppene i veien for forskning?»

Les mer om

  1. Kvinnehelse
  2. Norske Kvinners Sanitetsforening
  3. Sex