Debatt

Betenkelige motiver bak «allergimat»-trenden

  • Erik Arnesen

Selv om forekomsten av genuin glutensensitivitet trolig har økt, tror jeg mye av interessen for glutenfrie varer reflekterer en stadig mer intensiv glutenfobi i befolkningen (selv om mange ser ut til å være uvitende om hva gluten egentlig er), skriver artikkelforfatteren. BRAD CALKINS

Å utelukke gluten kan være en direkte ulempe for andre enn de som absolutt må unngå det.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten har de siste dagene skrevet om den stadig økende etterspørselen etter såkalt «allergimat» (gluten— og laktosefrie produkter).

Erik Arnesen.

Stadig flere prøver å unngå komponenter som disse i kostholdet, av ulike grunner. For noen er dette en nødvendighet, men utviklingen er ikke uten baksider.

Ikke nødvendigvis sunnere

Det er positivt at flere interesserer seg for kosthold og vil utforske nye matvarer. Det er heller ikke tvil om at noen får et bedre liv av å spise «alternativt». Én bekymring er imidlertid at «allergivennlige» produkter kan gi maten en ufortjent «aura» av sunnhet.

Noen tolker for eksempel påstander som «mindre fett», «naturlige ingredienser» eller «økologisk», som en slags lisens til å spise ekstra mye, noe som også kan tenkes å skje når produkter med en generell dårlig ernæringsprofil fremheves som «glutenfrie» eller lignende.

Selv om de ikke er det, kan allergipåstander av enkelte forstås som en helsepåstand.

Det amerikanske markedsforskningsbyrået Mintel fant i 2013 at de fleste som kjøper glutenfrie produkter, gjør det i tro på at de er sunnere eller slankende, ikke fordi de ikke tåler gluten.

Glutenhysteri

Interessant nok ser vi sjelden eller aldri «alternative» matvarer til fisk, skalldyr og nøtter, som faktisk er noen av de vanligste matallergenene blant voksne. Det er heller ikke særlig populært å kutte ut selleri eller kiwi, som mange også reagerer på.

Derimot dras mange mot å unngå spesifikt gluten og laktose, uten nødvendigvis å ha noen formell diagnose.

Selv om forekomsten av genuin glutensensitivitet trolig har økt, tror jeg mye av interessen for glutenfrie varer reflekterer en stadig mer intensiv glutenfobi i befolkningen (selv om mange ser ut til å være uvitende om hva gluten egentlig er).

Å utelukke gluten kan med andre ord være en direkte ulempe for andre enn de som absolutt må unngå det

Å kutte ut korn og melk påstås i dag å kunne kurere alt fra autisme til psoriasis. Andre hevder at gluten og hvete er årsaken til dagens fedmeepidemi. Ingen forskning tilsier imidlertid at å unngå gluten i seg selv fører til vekttap. Tvert imot er det blant virkelig glutenintolerante personer ikke uvanlig å gå opp i vekt når de eliminerer gluten, muligens fordi næringsstoffene da tas opp bedre.

Gluten er riktignok ikke et essensielt næringsstoff. Dersom man kutter ut alle kilder til gluten, kan man imidlertid gå glipp av de mange positive effektene som er forbundet med mat med fullkorn , slik som lavere risiko for hjerte— og karsykdommer, type 2-diabetes og vektøkning (fullkorn finnes også i bokhvete, havre, hirse og brun ris, som er glutenfritt).

Selv om dokumentasjonen er noe sped, indikerer forskning at gluten også kan ha helsemessige fordeler, blant annet når det gjelder fettstoffer og skadelig kolesterol i blodet, immunforsvaret og gunstige tarmbakterier. Å utelukke gluten kan med andre ord være en direkte ulempe for andre enn de som absolutt må unngå det.

I 2011 rapporterte australske forskere at personer uten påvist cøliaki fikk mageproblemer etter inntak av brød og muffins med gluten. Disse hadde «ikke-cøliakisk glutensensitivitet», ble det sagt. De samme forskerne har imidlertid nylig avkreftet dette med en mer strengt kontrollert studie.

Trolig er det andre komponenter i visse kornvarer enn gluten som er problemet, slik som visse typer karbohydrater som absorberes dårlig. At ikke-cøliakisk glutensensitivitet eksisterer er fortsatt ubekreftet, skriver forskerne i en oversiktsartikkel.

Tvilsomme diagnoser

En annen faktor som trolig har bidratt til en tilsynelatende oppblomstring av matintoleranse, er tilbudet av kommersielle tester. Tilgangen til kliniske ernæringsfysiologer er dessverre for dårlig, så mange diagnostiserer seg selv ved hjelp av for eksempel «sjekklister» på internett, eller de får kanskje en diagnose fra en alternativ behandler.

Metoder som VEGA-test (en slags elektroakupunktur), «levende blodanalyse», håranalyse og «ALCAT» tar i bruk både elektroder, mikroskoper og andre duppeditter, noe som gir et skinn av seriøsitet. Men de mangler alle bevis på at de har en klinisk verdi. Anvendt kinesiologi er et annet eksempel som utføres blant annet av akupunktører, homøopater og kiropraktorer. Ved dette prøver man å påvise allergier ved hjelp av muskeltester. Man legger for eksempel en mistenkt matvare i hånden eller munnen (eller man sier bare navnet på den), og tester så styrken i en muskel. Som NIFAB forklarer:

«Vert ein muskel slapp under ein slik test, tolkar kinesiologen det som eit teikn på at det aktuelle næringsmiddelet gjev auka ubalanse i kroppen. Terapeuten meiner dermed å kunne avdekke om, og kva slag, næringsmiddel pasienten kan verte sjuk av, og som pasienten difor bør halde seg borte frå.»

I dobbeltblindede studier viser anvendt kinesiologi seg å være like «bra» som ren gjetning.

For noen tusenlapper kan man også ta en blodprøve hjemme og sende prøven til en utenlandsk lab som tester for intoleranser mot opptil 200 ulike matvarer. Det som måles er som regel nivåene av IgG-antistoffer i blodet. Økte IgG-nivåer er imidlertid ikke nødvendigvis en unormal reaksjon på mat. Allergiforeninger over hele verden har følgelig tydelig påpekt at IgG-antistoffer ikke er et relevant mål på matallergi eller –intoleranse. Som med spørreskjemaer er slike blodprøver isolert sett meningsløse for å fastsette matintoleranser.

For personer med matsensitivitet er en diagnose utvilsomt veldig viktig for sosial legitimitet. Det er et stort problem at mange blindt aksepterer slike tester. Konsekvensen kan være at den som tar dem må bruke unødvendig mye tid og penger på «alternativ» mat, eller i verste fall at andre reelle og langt mer alvorlige tilstander ikke oppdages.

Burde vi ikke være opptatt av å bruke evidensbaserte diagnosemetoder, på samme måte som vi forventer at våre mobiltelefoner eller vaskemaskiner oppfyller visse kvaliteter?

Motstridende kostholdsråd

Deler av allergimattrenden kan trolig også forklares med et overdrevent inntak av pseudovitenskapelige kostholdsråd fra blant annet kjendiser og alternative behandlere.

Interessen for å kontrollere alle mulige helseplager ved hjelp av kostholdet er dessuten i tråd med ideologien om å ta personlig ansvar for helsen og spise så optimalt som mulig.

Det å ta velinformerte matvalg er imidlertid en utfordring dersom man ikke vet hvordan man skal skille klinten fra hveten.

«En person uten mat har kun ett problem. En person med mat har mange», som det heter i et kinesisk ordtak.

Blogg: http://sunnskepsis.wordpress.com. Twitter: @erik_arnesen

  1. Les også

    Glutenfritt Nav-tiltak ble millionindustri

  2. Les også

    Allergimaten er blitt trendy - og gull verdt

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Forskere: Å reagere på brød betyr ikke alltid at man er glutensensitiv

  2. DEBATT

    Glutenfritt? Lav-Fodmap? Gå til legen før du setter deg selv på unødvendig strenge dietter

  3. KOMMENTAR

    Endelig et nesten glutenfritt statsbudsjett!

  4. VITEN

    De tålte ikke gluten, men merket ikke at de spiste det

  5. KOMMENTAR

    Ikke blir du tynnere. Ikke blir du sunnere. Men selger, det gjør det

  6. A-MAGASINET

    Er vi blitt en nasjon av mathysterikere?