Breivik er ikke offer for justismord

  • Ulrik Fredrik Malt
    Ulrik Fredrik Malt
    Professor emeritus i psykiatri og psykosomatisk medisin, UiO
Terrordømte Anders Behring Breivik i Skien fengsel under rettssaken i januar der han krevde seg prøveløslatt. Her sammen med forsvarer Øysten Storrvik.

Det er en eim av konspiratorisk tenkning i Høgbergs innlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Professor i rettsvitenskap Alf Petter Høgberg anfører i et innlegg 3. februar at dommen mot Anders Behring Breivik fra 2012 «fravek alminnelige prinsipper for behandling av tvil knyttet til straffbarhetsvilkåret tilregnelighet».

Breivik var psykotisk, mener Høgberg. Han støtter seg til noen psykiatere, men synes vel så mye å legge vekt på informasjon han selv har innhentet om Breiviks gjøren og laden i fengselet. Det foreligger sikker dokumentasjon på «vanvidd og galskap», mener han.

Sågar Breiviks indre psykiske liv har han fordypet seg i. Massedrapene ble utført «uten forståelig begrunnelse eller motiv». En påstand få psykiatere og kliniske psykologer vil være enig i.

Eim av konspiratorisk tenkning

Under den lange rettssaken ble det presentert dokumentasjon og vurderinger som tilsa at straffbarhetsvilkåret tilregnelighet var oppfylt, og at det ikke forelå tilstrekkelig rimelig tvil om dette. Alt dette avfeies av Høgberg.

Det er også en eim av konspiratorisk tenkning i innlegget. Høgberg skriver at det ikke var tilfeldig at dommeren i Breivik-saken ble utnevnt til dommer i Høyesterett i 2014. En viktig årsak, mener Høgberg, var at hun dømte Breivik til forvaring.

Norges mest respekterte og erfarne rettspsykiater ble i en alder av 70 år utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Men det var heller ikke bare på grunn av hennes store innsats for norsk rettspsykiatri og fangers soningsvilkår gjennom mange tiår. En vesentlig årsak skal ifølge Høgberg ha vært at hun konkluderte med at Breivik ikke var psykotisk, og at hun fortsatt mener det.

Ikke sannsynlig

Breivik drepte 77 mennesker, skadet mange flere for livet, ble vurdert som tilregnelig og dømt til forvaring.

Jeg kan vanskelig se at påstanden om at det foreligger et justismord, eller at sentrale aktører i rettssaken er belønnet med posisjoner og ordener for sine beste faglige vurderinger, er sannsynliggjort i Høgbergs innlegg.

Skal en debatt om prinsipper for behandling av tvil knyttet til straffbarhetsvilkåret tilregnelighet være fruktbar, bør den handle om de vanskelige avveininger som en dommer har når det skal avgjøres når det foreligger «rimelig tvil» og ikke. Gjerne med eksempler fra 22. juli-saken.