Hva med makspris på billetter til kulturtilbudene, Trettebergstuen?

Staten må trå til.

720 kroner for en billett til Nationaltheatret.
900 kroner for en billett til Operaen.
180 kroner for en billett til Nasjonalmuseet. I 2011 var det gratis.
  • Stein-Roger Bull
Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Under et arrangement på Munchmuseet 7. juni forteller kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) at én av hennes målsettinger er å senke terskelen for at alle interesserte skal kunne ta del i et kulturtilbud som er støttet av staten. Samtidig slår hun fast at departementet ikke skal legge seg opp i kunstneriske spørsmål. Hun åpner imidlertid for at departementet kan sette krav knyttet til støtten kulturinstitusjonene får.

Spørsmålet er: Hvilke krav? Kan det tenkes at Kulturdepartementet for eksempel setter en makspris for hva en billett skal koste?

Publikumssvikt etter koronaen

På ettervinteren og våren 2022 våknet kulturlivet i Norge i full skala etter pandemien. Det var ventet at teatere, operahus og konsertsaler ville bli overfylt av et kulturhungrig publikum som hadde vært innestengt i nesten to år.

Det skjedde ikke. Tvert imot meldes det om publikumssvikt, og koronaen får skylden.

Vi har fått andre vaner. Hjemmekontor og strømming har lært oss at vi ikke behøvde å rikke oss av flekken.

For å få fylt opp halvtomme teater- og konsertsaler grep mange statsstøttede kulturinstitusjoner til halv-pris-modellen. Kjøpte du billett innen en viss dato, var det 50 prosent å spare. Det hjalp, og jubelen sto i taket. I hvert fall hos publikum og trolig også blant skuespillere, sangere og orkestermusikere. Men neppe hos direktører og teatersjefer som nå strever for å nå budsjettmål for 2022.

Etter en lang sommerferie starter en ny sesong med store forventninger både til de kunstneriske resultatene, men også til at publikum vil komme tilbake på et 2019-nivå.

Dyre billetter nedprioriteres

Nå nytter det ikke lenger å skylde på pandemien. Spørsmålet til høsten er om vi har råd til å gå på konsert eller på teater. Tre nye rentehopp, skyhøye strømutgifter, opp mot 30 kroner literen for bensin og økte matvarepriser vil tvinge de fleste familier til å måtte endre på prioriteringene, eller snu på skillingen, som besteforeldrene mine sa det. Da kan dyre teater- og konsertbilletter komme et stykke ned på listen.

Hvem har råd til å betale 900 kroner for en billett til Operaen eller 720 kroner til Nationaltheatret? Det kan bli en for høy terskel for de fleste.

Eller hva med det nye Nasjonalmuseet, som åpnet 11. juni med en inngangsbillett på 180 kroner? I 2011 var det gratis, og da det stengte i 2019, kostet det 100 kroner. I år får museet 631 millioner i statsstøtte!

Trettebergstuen sitter med verktøyet

Skal vi ha et oppegående kulturtilbud på høyt kunstnerisk nivå, er vi for få i Norge til at det holder med billettinntekter. Og næringslivet er i begrenset grad villig til å sponse kulturvirksomhet. Derfor må staten trå til.

Det gjør de også, og på et høyere nivå enn for eksempel i Danmark og Sverige. I 2021 fikk for eksempel Operaen 704,1 millioner i statsstøtte. Nationaltheatret fikk 232,53 millioner og Oslo-Filharmonien 183,23 millioner.

Det er generelt stor interesse for kulturtilbud i Norge. Men så kom koronaen, og nå kommer nedgangstider på grunn av forhøyede levekostnader. Å drive kulturinstitusjonene blir også dyrere.

Hvis kulturminister Anette Trettebergstuen ønsker å senke terskelen slik at vi fortsatt kan få ta del i store kulturopplevelser, er hun den eneste som sitter med verktøyet.