Hvilken betydning har ekstra lærere?
Diskusjonen har båret preg av at målsetningene ble endret underveis.
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal kommenterer 13. juni Aftenpostens lederartikkel 8. juni om lærernorm og vår analyse av ekstra lærere på ungdomstrinnet.
Det er riktig at vår nye rapport i hovedsak er gamle funn, nå fremstilt for et annet publikum. Noen nyheter er det likevel.
Vi kan nå følge elevene over lengre tid. Dermed kan vi med større sikkerhet utelukke betydelige effekter på karakterer og fullføring av videregående opplæring.
Vi konkluderer tydeligere at trivsel og læringsmiljø er bedret, men ikke i slik grad at det kan ventes ha å betydning for læringsutbytte eller fullføring.
Noen rektorer hevdet at sykefraværet ble redusert. Vi har nå studert sykefravær, men uten å finne tegn til en effekt av ekstra lærere.
Grunnlaget for å vurdere lærernorm
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdannings (Nifu) pågående evaluering vil gi et bredt grunnlag for å vurdere lærernormen.
Vår evaluering ligner i hvilke resultater som undersøkes, og hvordan kvalitative og kvantitative analyser kombineres. Det kan likevel hende at vår rapport gir et bedre grunnlag for å vurdere effekter av lærertetthet, i hvert fall på ungdomstrinnet.
Vi undersøker bestemte skoler som fikk ekstra lærere, og kan sammenligne karakterer, læringsmiljø og andre resultater med andre skoler som ikke fikk. Tiltaket lignet en lærernorm: Skolene som deltok, gikk fra å ha en lærertetthet lavere enn normen til i tråd med denne, og de ekstra lærerne ble brukt omtrent som dem som er blitt ansatt som følge av normen.
Til sammenligning ble lærernormen innført for alle kommuner, uten noen klar sammenligningsgruppe. Kommunene fikk ekstra finansiering og nye føringer for lærertetthet i skolene. Men det er vanskeligere å si om endringer på den enkelte skole skyldes den nye normen.
Konklusjonen som er problemet?
Aftenpostens lederartikkel peker også mot et større spørsmål: Hvorvidt vi kan lære av tidligere tiltak og evalueringer av disse.
Vår analyse av ekstra lærere, samt mye av forskningen, tydet på at en lærernorm ville ha lite å si for læringsutbyttet, i hvert fall for de eldste elevene. Dette ble også fremhevet i diskusjonen om normen.
Handal venter på Nifus evaluering, men mener tydeligvis det er lite å lære av vår analyse. Utdanningsforbundet har tidligere gjengitt forskningen på lærertetthet feilaktig.
Det er nærliggende å tro at det ikke er typen analyser som er problemet, men konklusjonen.
Endrede målsetninger
Diskusjonen rundt evalueringen av ekstra lærere bar preg av at målsetningene ble endret underveis.
Læringsutbytte, læringsmiljø og spesialundervisning/inkludering var uttalte mål ved innføringen av tiltaket. Da vi ikke fant effekter på læringsutbytte, flyttet Utdanningsforbundet og andre fokus til spesialundervisning og frafall. Og så videre til blant annet sykefravær og samarbeid, eller, som Bergensavisen skrev på lederplass, «mange positive effekter og store fordeler som ikke kan måles».
Det blir spennende å se hvilke resultater Utdanningsforbundets leder mener vi bør vente på, dersom heller ikke Nifus evaluering finner effekter av økt lærertetthet.
