Det trengs mindre tvang i psykisk helsevern. Ikke mer.
Pasienter og pårørende beskriver alvorlige skader som følge av tvang.
Den nye regjeringen vil evaluere en endring i loven om psykisk helsevern. Endringen gjelder innføring av krav til samtykke ved innleggelse i tvungent psykisk helsevern. Det kommer frem i Hurdalsplattformen.
Vårt senter står i tett kontakt med pasienter og pårørende. Vi håper derfor at regjeringen har større ambisjoner for hjelpen til de alvorligst psykisk syke. Tvang kan være nødvendig, men målet må være å minske bruk av tvang.
Sommeren 2021 gjennomførte Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse en undersøkelse. Pasienter, pårørende og ansatte ble spurt om sine erfaringer med bruk av tvang og hva de tenker kan være nyttig for å redusere bruken av tvang.
Våre informanter beskriver alvorlige skader som følge av tvang. Særlig da knyttet til tvangsmedisinering, skjerming og mekaniske tvangsmidler. Én av ti pasienter og pårørende sier de har opplevd alvorlige og livstruende skader i forbindelse med bruk av tvang.
Omtrent halvparten av pasientene, de pårørende og helsearbeiderne sier at de selv eller deres nære har opplevd symptomer som kan tilsvare posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter tvangsbehandlingen. Mange beskriver også at tvang i noen tilfeller er nødvendig, men at det er avgjørende hvordan tvangen gjennomføres.
Må reduseres på forsvarlig måte
Hovedpoenget fra våre informanter er at tilrettelagte, frivillige behandlings- og omsorgstilbud kan redusere tvangsinnleggelser og bidra til å løse de grunnleggende problemene. Det gjelder tilbud både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.
Kontinuitet i behandlingen er sentralt. En stor del av våre informanter sier at de har opplevd at behandlingen avsluttes før de selv, og ofte også behandleren, opplever at de er ferdigbehandlet.
Dette har ført til selvmordsforsøk, selvmord (rapportert av pårørende), vold mot andre, eskalering av rusmisbruk og forverring av psykose.
Pasienter må få tilgang til frivillig behandling hos kompetente fagpersoner over tilstrekkelig tid. Målet med behandlingen vil noen ganger være helbredelse eller bedring. Andre ganger vil det være viktig å holde personen stabil, lindre smerte og forhindre funksjonsfall.
Mindre tvang vil koste
Dette vil kreve økte ressurser til behandling, både poliklinisk og i døgnavdelinger. Det vil også kreve ressurser til bedre og mer kvalifisert oppfølging i kommunene.
Den store nedgangen i antall døgnplasser bidrar etter all sannsynlighet til flere tvangsinnleggelser. Mange informanter beskriver et oppstykket system med lite samhandling. Særlig de sykeste pasientene faller for lett ut av oppfølging.
Vi mener det er behov for økt satsing på gode og koordinerte tilbud i kommunene. Dette inkluderer blant annet lavterskeltilbud, botilbud, aktivitetstilbud, aktiv og riktig bruk av individuell plan og systematisk rehabilitering.
Det er nødvendig at de som arbeider med de sykeste pasientene, har tilstrekkelig kompetanse og tilgang til veiledning ved behov. Dette vil også kunne bidra til å redusere tvangsbruken.
