Vi må unngå danske tilstander i kostholdsrådene

  • Malén Gudbrandsgard
    Malén Gudbrandsgard
Spiser du disse to brødskivene med speilegg, har du brukt opp eggekvoten din for denne uken, ifølge danske myndigheters kostråd.

Spis maks to egg i uken, anbefaler danske myndigheter. Norge burde gå i en helt annen retning.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Debattanten er ansatt i MatPrat. Det er et opplysningskontor for egg og kjøtt, som er finansiert av den norske kjøtt- og eggproduserende bonden.


De norske kostrådene er over 10 år gamle og må fornyes. Forskning på ernæringsfeltet har skutt i været, og rådene krever en grundig gjennomgang og kunnskapsoppdatering.

Rundt 300 forskere er satt i sving for å danne grunnlaget for nye, fellesnordiske kostråd, som skal lanseres i 2023. Rådene forskerne gir, vil danne utgangspunkt for landenes oppdatering av nasjonale kostråd.

Nordmenn blir sunnere. Vi sammenligner oss ofte med nabolandene, men i kostrådene er det viktig ikke å se seg blind. Vi må fokusere på egen befolkning og egne råvarer.

Lavt jod-inntak

I Danmark har myndighetene nå satt en anbefaling på inntak av egg: kun to egg i uken. Men egg inneholder næringsstoffet jod, som vi er helt avhengige av. I Norge får vi dette stoffet i stor grad fra egg.

I 2016 kom Helsedirektoratet med Jodrapporten. Her avdekkes det at enkelte befolkningsgrupper, særlig kvinner, har for lavt jodinntak. Ny forskning viser at situasjonen ikke er bedret.

Jod er et mineral som er helt avgjørende for produksjon av hormoner i skjoldbruskkjertelen. Disse kalles tyroksin (t4) og trijodtyronin (t3). Egg er en god og viktig kilde til jod i det norske kostholdet. Andre matvarer er meieriprodukter, fisk og noen jodberikede plantedrikker.

Hormonene t4 og t3 spiller en viktig rolle for energiomsetningen i kroppen, altså forbrenningen. Mineralet er essensielt for utvikling av hjernen og nervesystemet hos barn – og for fosteret i mors mage.

Nettopp derfor er det essensielt at kvinner og barn får i seg nok jod.

Jodberikede varer

«Kun to egg i uken», lyder altså danske kostråd lagt frem i januar. Dette selv om danske helsemyndigheter også sier det er trygt å spise ett egg hver dag. Men i Danmark beriker de flere matvarer med jod, i motsetning til her i Norge.

Overfører vi den danske anbefalingen hit, vil en bekymringsfull jod-status gå fra vondt til verre. Det er ingen helsemessig faglighet eller forskningsstøtte bak den danske grensen. Klima og miljø er nevnt, uten ytterligere forklaring.

Det er urovekkende, i og med at jod har flere viktige funksjoner i kroppen, som å bidra til økt intelligens. Burde vi ikke heller anbefale folk å spise mer egg fremfor mindre?

Overfører vi den danske anbefalingen hit, vil en bekymringsfull jod-status gå fra vondt til verre

Ikke så like som vi tror

Bærekraft er noe av det forskerne vurderer når de nå lager nye kostholdsråd. Hvordan dette påvirker resultatet for enkelte matvarer, er fremdeles usikkert.

Ikke bare påvirkes prosessen av danske kostråd. Den påvirkes også av Nordic Nutrition Recommendations, NNR2022, en felles næringsstoffanbefaling for nordiske land.

Hva hvert enkelt land tar med i sine kostråd, må tilpasses landet, ikke være basert på generelle råd. De nordiske landene er ulike på mange områder. Helse, økonomi, sosioøkonomisk status, klima, miljø og ikke minst god utnyttelse av egne matressurser. Vi kan derfor ikke la matvarer som inneholder sentrale næringsstoffer, kuttes ned på.

Egg er en del av den norske mathistorien av en grunn og hører med i et variert kosthold. I dag spiser vi nordmenn i snitt et halvt egg om dagen.

Tallenes tale

Kun åtte prosent av danskene sier de kjenner godt til de nye kostrådene. 48 prosent sier at de slettes ikke følger dem (Norstat for Landbrug & Fødevarestyrelsen).

I Norge er situasjonen en helt annen, ifølge våre undersøkelser. Hele 71 prosent mener det holder å bruke sunn fornuft når det kommer til kosthold. Men 66 prosent synes det er fint at myndighetene gir råd.

Om helsemyndighetene velger å følge de danske kostrådene, gjenstår å se. Men tallene taler for seg selv. Det er et akutt behov for høyere inntak av jod.

En mengdegrense for utvalgte matvarer vil være uheldig. Det er viktigere enn noen gang å gi kostholdsråd tilpasset den norske befolkningen!