Debatt

Kort sagt, torsdag 26. august

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Oslo-sykehus. Eksporttall. Psykisk helse. Oslofjorden. Språkkrav for helsepersonell. Eieform og kvalitet i barnehager. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nye Oslo-sykehus må være bærekraftige

En gruppe leger kritiserer i Aftenposten 23. august sykehusplanene i Oslo. Det kan virke besnærende å investere for fortsatt drift både på Rikshospitalet, Aker og Ullevål, men et slikt alternativ er ikke økonomisk bærekraftig.

Å samle spesialiserte fagmiljøer og nye sykehusbygg er viktig for å kunne tilby pasientene – og en økende befolkning – et godt sykehustilbud også i fremtiden. I dag drives det parallell behandling innen mange fagfelter. Dette er dårlig bruk av ressurser.

Styret i Helse sør-øst RHF behandlet i juni 2019 en rapport som vurderte utbygging på Ullevål som alternativ til utbygging på Rikshospitalet. Rapporten viser at det er mulig å bygge et godt og funksjonelt regionsykehus på Ullevål. Men en slik utbygging vil være 12–13 milliarder kroner dyrere og ta syv år lengre tid. Det er ikke riktig at det finnes et så mye billigere og bedre Ullevål-alternativ.

Planene for nye sykehusbygg i Oslo inngår i en stor satsing på nye sykehusbygg i hele regionen. Det er bygget nytt på Nordbyhagen, på Kalnes og i Tønsberg. Nytt psykiatribygg er under oppføring i Kristiansand. Grunnsteinen til nytt Drammen sykehus er snart på plass. Nå er det Oslos tur. Det skal investeres store beløp etter år med etterslep. Nye sykehusbygg i Oslo vil komme pasienter fra Oslo, fra hele regionen og landet til gode.

Hanne Gaaserød, økonomidirektør, Helse Sør-Øst RHF


SSB og Menon helt på linje om eksport

Aftenposten lager 24. august et poeng av at SSBs statistikk viser betydelig eksportvekst de siste årene, mens Menons «Eksportmeldingen 2021» viser at den faller. Bakgrunnen for forskjellen er at SSB kun oppgir eksporten i kroner, mens Menon oppgir eksporten både i kroner og euro. I Menons rapport viser vi at eksporten har økt målt i kroner, mens den målt i euro har sunket betydelig. Eksportveksten målt i kroner skyldes derfor i hovedsak at kronens verdi er svekket.

Å måle eksport i en internasjonal valuta, slik Menon gjør i rapporten vår, gjør det mulig å sammenligne eksportutvikling mot andre land. Vår sammenligning viser at mens vår eksport målt i euro har sunket betydelig de siste årene, har eksporten fra våre naboland økt. Norges utvikling på eksportområdet er derfor fundamentalt annerledes enn sammenlignbare land. Som følge av negativ utvikling over flere år er Norge det landet i Vest-Europa som har lavest andel eksport som andel av total verdiskaping. Dette er statusen til tross for at store deler av vår eksport består av en ressursgave i form av olje og gass, en gave våre naboland ikke har.

I «Eksportmeldingen 2021» har vi utarbeidet prognoser for eksportutviklingen i 2021, 2022 og 2023. I rapporten spår vi at eksporten i 2021, målt i kroner, trolig vil være den høyeste noensinne. Våre prognoser har så langt slått til, hvilket vises i den nylig publiserte eksportstatistikken fra SSB.

Sveinung Fjose og Jonas Erraia, Menon Economics


Styrking av psykisk helse i Oslo

En gruppe verneombud og tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus skriver i Aftenposten 23. august at antall døgnplasser for unge mennesker med psykoselidelse ikke bør trappes ned. Helse sør-øst planlegger ikke noen nedtrapping, slik det hevdes i innlegget. Vi arbeider snarere for å styrke behandlingstilbudet til pasienter med psykiske lidelser i Oslo.

Det er nylig utredet hvordan tilbudet innen psykisk helse i Oslo kan videreutvikles. Arbeidet har tatt to år. Behandlingstilbudet til unge pasienter med tidlig psykose er blitt vurdert. Det er ikke foreslått at tilbudet til denne gruppen skal endres.

Helse sør-øst har tatt initiativ til endringer for andre pasientgrupper. Pasienter skal få tidligere hjelp og få et mer helhetlig tilbud ved sitt lokalsykehus. Det er bevilget ekstra midler til et nytt tilbud om hjemmesykehus for barn og unge innen psykisk helsevern. Vi rydder også slik at det blir bedre sammenheng mellom lokalsykehusene og bydelene.

Helse sør-øst arbeider for et bedre tilbud innen psykisk helse i Oslo.

Andreas Moan, prosjektdirektør, Helse sør-øst RHF


Tar ansvar for Oslofjorden

Lederartikkelen i Aftenposten 19. august tar opp situasjonen i Oslofjorden og jordbrukets ansvar. Jordbruket skal gjøre sin del av jobben. Det er den samlede belastningen som er for stor. Derfor har regjeringen lagt frem en helhetlig plan for Oslofjorden, der det tas grep om belastningene. Planen viser til at de største påvirkningskildene er kommunalt og spredt avløp og avrenning fra landbruk.

Aftenposten etterlyser gjødselregelverket. Arbeid med dette regelverket har høy prioritet i regjeringen og i mitt departement. Når det gjelder Oslofjorden, stammer likevel jordbrukstilførslene i mindre grad fra husdyrgjødsel, som reguleres i dagens gjødselregelverk. I større grad stammer det fra erosjon og avrenning fra åkerarealer.

Området rundt Oslofjorden er Norges kornkammer. Korn og grønnsaker dyrkes på en stor del av arealene. Siden arealene gjerne blir pløyd hvert år, blir jordsmonn og næringsstoffer mer blottstilt og kan lekke ut i vassdrag og fjord.

Området rundt Oslofjorden må fortsette å være Norges kornkammer. I de mest sårbare områdene bør arealene ha plantedekke en større del av året. Løsningen er blant annet å pløye om våren fremfor om høsten, eller etablere fangvekster eller grasdekte soner. Derfor gis det støtte til å gjennomføre slike tiltak, gjennom blant annet regionale miljøprogrammer.

Tiltak som skal bidra til reduserte utslipp til vann, har vært prioritert i jordbruksforhandlingene over flere år. Siden 2013 er det utbetalt mer enn 1,3 milliarder kroner til slike tiltak. De fleste av disse tiltakene må gjentas hvert eneste år for at de skal ha virkning. Oppslutningen om slike tiltak har økt de siste årene.

Dersom dette ikke strekker til, forventer jeg at statsforvalteren vurderer å innføre krav om for eksempel plantedekke gjennom vinteren der det er nødvendig. I Oslofjordplanen er det lagt frem tiltak innen alle sektorer. Mitt departement er i full gang med å følge opp på sitt område. Regjeringen somler ikke, men tar ansvar.
Olaug Bollestad, landbruks- og matminister (KrF)


Klare språkkrav for helsepersonell

Det er viktig at helsepersonell i Norge har høy norskkompetanse, slik at de behandler pasientene trygt. For utdannelser innenfor EU er ikke språkkravet forutsigbart, samordnet eller standardisert. Det er på tide at man tar språk i helsevesenet på alvor og setter like krav for hele landet.

For at du og jeg skal få helsehjelp, henter norske kommuner, sykehus og apoteker inn helsepersonell fra utlandet. Før helsepersonell får autorisasjon, sjekkes de faglige kvalifikasjonene av Helsedirektoratet. Men hvis man er utdannet innenfor EU/EØS, sjekkes ikke språkferdigheter. Den vurderingen legges til arbeidsgiver.

Helsepersonell møter pasienter i sårbare og usikre situasjoner. Det er viktig at helsepersonell har godt nok språk til å forstå dem. Ved å standardisere språkkravet på samme måte som faglige kvalifikasjoner sørger vi for at vårt helsepersonell har samme standard uavhengig av hvilken utdannelse de har, hvem som ansetter dem og hvor de skal jobbe. Og ikke minst sikrer vi bedre pasientbehandling.

Urd Andestad, Norges Farmaceutiske Forening


Eieform og kvalitet i barnehager henger sammen

I sommer har de store kommersielle barnehagekjedene i tur og orden skrevet engasjerte leserinnlegg om kvalitet. Sist ute er Monica Johnsen fra FUS-barnehagene i denne avisen 8. august.

Det er verdt å merke seg at ingen av innleggene nevner bemanningstetthet, selv om det er den viktigste forutsetningen for kvalitet i barnehagen. Det er det en grunn til.

De fire største kommersielle kjedene har nemlig lavest bemanning og størst lønnsomhet i barnehagesektoren. Den største utgiften ved barnehagedrift er personalkostnader. Driver du barnehage for å tjene penger, slik eierne av disse kjedene gjør, vil du søke å redusere denne kostnaden for å øke fortjenesten.

Derfor er eieform en viktig del av kvalitetsdebatten, selv om Johnsen stiller seg uforstående til dette. Høy bemanningstetthet vil ikke alene sikre kvalitet. De ansatte må også være engasjerte og kompetente. Men har du ikke nok ansatte på jobb i barnehagen, nytter det ikke hvor kompetente ansatte du har. Kvaliteten vil uansett utebli.

Elin Skrede, rådgiver i For velferdsstaten

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Sykehus
  3. Eksport
  4. Psykisk helsevern
  5. Landbruk
  6. Naturvern
  7. Barnehage