Debatt

Et kraftmarked til besvær

  • Ansgar Ødegård
    Ansgar Ødegård
    Førstelektor, organisasjons- og ledelsesfag, USN Handelshøyskolen
Jeg foreslår at vi innfører en bred samfunnsøkonomisk, sosial og bærekraftig organisering av kraftmarkedet, skriver innleggsforfatteren.

Er det tid for å reversere etter 30 år med ensidig markedstenkning?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 2021 har vi i Norge debattert, aksjonert mot og opplevd utstrakt medieomtale av unormalt høye strømpriser. Rett før jul la regjeringen frem en kompensasjonsordning for høye strømpriser. I dette innlegget ønsker jeg å reflektere over årsakene til de høye strømprisene.

Radikalt brudd med fortiden

Vi har også tidligere opplevd høye strømpriser. Sist var i 2011, med tilsvarende debatter og mediedekning.

Statnett varslet den gangen om fare for strømrasjonering (!), og sårbarheten i strømnettet viste seg å være høy. Nå er det imidlertid utenlandskabler, mindre vind samt priser på kull, gass og CO₂ som er i fokus.

Det norske kraftmarkedet tok i løpet av 1990-tallet spranget fra planøkonomi til markedsøkonomi. Det var et svært radikalt brudd med en fortid hvor kraft og kraftutbygging var synonymt med utvikling og utbygging av nødvendig infrastruktur i tråd med utviklingen av velferdsstaten.

Politisk styring av kraftprisene ser også i 2022 ut til å være uaktuelt

Det kan se ut som at sårbarheten i strømnettet fremdeles er urovekkende høy, og at overføringskapasiteten mellom prisområdene forblir for liten. Strømprisen i byer som Bodø, Trondheim og Sandefjord varierer fra 50 øre til over 2 kroner (11. desember).

Er det ønskelig og rettferdig for en tjeneste som de fleste, både husholdninger og bedrifter, oppfatter som en helt avgjørende infrastruktur i samfunnet?

Best tjent med denne utviklingen?

Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) rokker ikke energiloven ved de overordnede målene for energiforsyningen, som pålitelig forsyning, effektiv ressursutnytting og prisutjevning (!). Dette til tross for revideringer av forskrifter samt utredninger de siste årene som har pekt på svakheter i kraftsystemet.

Politisk styring av kraftprisene ser også i 2022 ut til å være uaktuelt. Det er i hovedsak markedet som i størst mulig grad styrer.

Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved om utviklingen er i tråd med det vi som samfunn er best tjent med over tid.

Den samfunnsøkonomiske og sosiale regningen overlates til strømkundene og forsterker de sosiale forskjellene vi i festtaler og i politiske dokumenter hevder vi som samfunn ønsker å redusere.

Ensidig profittmaksimering

Skiftende regjeringer og storting har uten unntak støttet reformen de sammen har skapt, vedtatt og frem til i dag stått urokkelig fast ved.

Kraftselskapene har derfor utviklet seg i en retning som kjennetegnes av ensidig profittmaksimering uten hensyn til historiske røtter, tradisjoner og sosiale forpliktelser de er en del av.

Eierne av kraftselskapene, som primært er kommuner og den norske stat, har brukt kraftselskapene som «melkeku» i form av utbytte og realisering av økonomiske verdier.

Bærekraftig organisering

Regjeringen bøter nå på de mest dramatiske effektene av et markedsøkonomisk kraftmarked ved kompensasjonsordningen.

Det er i seg selv prisverdig, men løser ikke de underliggende utfordringene vi har når det gjelder organiseringen av kraftmarkedet.

Jeg foreslår at vi som samfunn i stedet innfører en bred samfunnsøkonomisk, sosial og bærekraftig organisering av kraftmarkedet. Det krever imidlertid at vi nedtoner «strøm som vare» til fordel for «strøm som infrastruktur».


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Strømpriser
  2. Kraftproduksjon