Debatt

Dette må du, Henrik Asheim, lese om lærerutdanning og distriktene

  • Kåre Fuglseth
    Professor ved lærerutdanningen, Nord universitet

  • Jan Onarheim
    Tidligere innovasjonsleder ved NTNU, initiativtaker, Den digitaliserte kysten

  • Raymond Lillevik
    Lektor (PhD), Kristen videregående skole Nordland
Det trengs en egen institusjon med nasjonalt ansvar for en lærerutdanning spisset mot utfordringene i distriktsskoler, mener innleggsforfatterne. De foreslår Campus Nesna (bildet) ved Nord universitet.

Er det politisk vilje til å ta grep?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lærerutdanningen trenger forbedringer, mener minister for høyere utdanning, Henrik Asheim (H). I en debatt i Dagsnytt 18 nylig ga han uttrykk for at han frykter et skille mellom A- og B-studenter i lærerutdanningen.

Problemet er at A- og B-lagene allerede er under utvikling i grunnskolen – i hele landet.

Dagens lærerutdanning fungerer sentraliserende på flere måter:

  • Oppdelingen i to grunnskolelærerutdanninger, én for de minste barna på 1.–7. trinn og en annen for 5.–10. trinn i grunnskolen, er en spesialisering som ikke fungerer i distriktskommuner.
  • Kommunene klarer ikke å tilby fulle stillinger til lærere som er blitt såpass fagspesifikke. Skolene ansetter i stedet ufaglærte.
  • Konsentrasjon i store bycampuser har ofte en støvsugereffekt overfor sine regioner, også innen lærerrekruttering.
  • Distriktsperspektivet mangler i lærerutdanningen på grunn av hvor studiestedene ligger. Bykonteksten dominerer.
  • Forståelse av hverdagen i en distriktsskole innebærer i praksis spesielt kjennskap til fådeltskolen. Men dette skoleslaget er fraværende i utdanningen.

Dessuten risikerer mange ferske lærere å bli fremmedgjort. Ikke bare for skolehverdagen i bygda, men også distriktselevenes livserfaring.

Usynliggjøring av egenverdien ved en slik oppvekst bidrar til svakere akademiske resultater, viser forskning ved Universitetet i Tromsø og NTNU. I tillegg vil manglende forståelse for målgruppens rurale kontekst påvirke helsevesenets møte med pasienter og pårørende.

Masterløp trenger ikke å være et problem, men organiseringen er det.

Hvordan kan det bli bedre?

Prosjektet Fremtidens distriktsskole foreslår at distriktskommuner skal få anledning til å la 1.–7. trinnslærere få undervisningsansvar for hele løpet 1.–10. trinn. Vi foreslår i tillegg å legge til rette for praksisbasert master og allmennspesialisering.

Denne løsningen er kjent fra allmennspesialiseringen i helseyrkene. Ingen vil si at en medisinsk allmennpraktiker er dårligere enn en annen, som for eksempel en gynekolog. En fruktbar løsning kan være fire år på skole, deretter to år i betalt praksis med full lønn, og deretter betalt master over ett til to år med ekte, praksisbaserte problemstillinger.

I tillegg er digitalisering et sentralt middel for å utvikle god hybridundervisning i distriktsskolen. Dette forutsetter utdanning som kompetent «hybridlærer», en egen utdanning som matcher spesialiseringen på master med henblikk på omfang og spesialisering.

En hensiktsmessig digitalisering kan styrke distriktsskolene. Man kan knytte små skoler tettere sammen for å gi flere fagtilbud og bredere fagmiljø. Et godt eksempel er Rødøyprosjektet 2 på Helgelandskysten. Der prøver de ut løsninger med stor overføringsverdi.

Finnes den politiske viljen?

Små, gjennomsiktige samfunn kan innebære mulighet for å se elevene i en større sammenheng. Det å bygge deres selvbilde og identitet tett knyttet til deres rurale oppvekst er en stor del av dannelsen.

Kanskje lærerutdanningen, ved å gjøre studentene klar for undervisning i en rural setting, kan være med på å øke sjansen for at skolene får tak i kvalifiserte lærere?

Distriktsskolene har også et potensial i utviklingen av lokalsamfunn. Dette gjelder entreprenørskap og samarbeid med distriktsnæringslivet. Hvis fremmedgjøring mellom de unges rurale erfaring og lærerstudentene er et problem, tenk da på hva det betyr når man i stedet har lærere som har kompetanse på å knytte eleven sammen med fag, lokalsamfunnet og næringslivet.

Dette krever en egen institusjon. En som har et nasjonalt ansvar for en lærerutdanning spisset mot utfordringene i distriktsskoler. Campus Nesna ved Nord universitet fremstår gunstig til formålet.

Her er det et fagmiljø med et følt eierskap til temaet, geografisk plassert i et område hvor utviklingen av den nye distriktsskolen er spesielt etterspurt. I regionen foregår det allerede pedagogiske forsøk av høy kvalitet, og med et næringsliv som slutter opp om tankegangen. Spørsmålet er: Er det politisk vilje til å ta grep?

Les mer om

  1. Høyere utdanning
  2. Distriktspolitikk
  3. Skole og utdanning
  4. Digitalisering