Når en fraskilt forelder saboterer for pass til barna
Det er psykisk og økonomisk belastende. Og de største taperne er barna.
Sommerferie og åpne grenser gir endelig mulighet for å reise igjen, tross lange passkøer og etterdønninger av streik.
Men noen skilte foreldre kan støte på en ubehagelig utfordring:
At den andre forelderen nekter å samtykke til barnets pass.
Dette opplevde en kvinne i 50-årene fra Oslo, som i vår fortalte NRK om hvordan barnefaren nekter barna å få pass. Hun opplever det som at han ønsker å sabotere henne. Loven må åpne for flere muligheter til å skaffe barn pass – uten samtykke fra den andre forelderen.
Pass til barn forutsetter samarbeid mellom foreldrene
Foreldre som deler foreldreansvaret, har begge rett og plikt til å ta viktige avgjørelser på barnets vegne, som for eksempel om barnet skal få pass. Med mindre en forelder har foreldreansvaret alene, er barnet avhengig av begge foreldrenes samtykke til pass.
Mulighetene for å skaffe midlertidig pass til barna uten samtykke fra den andre forelderen er få, tidkrevende og dyre. Søknad innvilges kun til enkeltturer, og det fulle gebyret for å få midlertidig pass må betales hver gang man ønsker å dra til utlandet.
Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) får ukentlig inn saker rundt passproblematikken. Ikke alle foreldre evner å samarbeide, og vi erfarer at flere fedre ikke samtykker til pass.
Akkurat hvor mange det gjelder, kan vi ikke si sikkert. Vi har forsøkt å innhente statistikk, blant annet fra politiet på Grønland politistasjon, uten hell. Mørketallene kan dermed være store, men antallet er ikke avgjørende. Det er uansett belastende for dem det gjelder.
Høyt konfliktnivå gir flere tapere
Mange foreldre krangler om barnas oppdragelse, utgiftsfordeling og hverandres nye partnere. Mange bærer også nag fra et forhold som ikke fungerte. Dette gjør det vanskelig for foreldrene å bli enige om viktige avgjørelser for barnet.
Lovens løsning, og det neste skrittet for foreldre som står fast i en slik konflikt, er å ta saken til domstolen for å kreve å få foreldreansvaret alene.
Dette er psykisk og økonomisk belastende. Forelderen står ovenfor et stort problem, men har ikke nødvendigvis råd til å betale for løsningen.
De største taperne er barna. Konsekvensen av manglende pass kan bli at en åtte år gammel datter med utgått pass går glipp av familiens sommerferietur, en 16 år gammel sønn ikke får bli med vennegjengen til Spania, eller at en 14 år gammel datter ikke får bli med til Disneyland.
Lovverket trenger revidering
Loven trenger flere unntak som muliggjør pass for barnet uten samtykke fra begge foreldrene. Hvis en forelder gjentatte ganger nekter å samtykke til pass, burde det stilles krav til en reell begrunnelse for nektelsen. Dersom barnet ikke er i mulig fare, bør barnet kunne få pass uten samtykke fra begge foreldrene.
En forelder kan skrive seg helt ut av barnets liv, og likevel ikke ville samtykke til å gi foreldreansvaret til den andre forelderen eller til at barnet skal få pass.
I tilfeller hvor det reelt sett kun er én forelder i barnets liv, bør det bli lettere å skaffe barnet pass uten en dyr og unødvendig sak for domstolene.
Lovverket må ta mer hensyn til barnets beste. Det må fungere bedre i praksis og ikke gå tilfeldig utover barn som ikke har kontroll på foreldrenes konflikt.
Slik ordningen er i dag, er det barna som taper.
