Debatt

Tre ting kjernekraftmotstandere gjør for vanskelig

  • Tore Kanstad
    Sivilingeniør innen elektroteknologi, styreleder i Klimavenner for Kjernekraft
  • Øystein Heggdal
    Journalist
  • Martin Hjelmeland
    Doktorgrad i elektriske energisystemer
  • Bjarne Hellesøe
    Ingeniør
Kjernekraft er den desidert raskeste måten å bygge grønn elektrisitetsproduksjon i stor skala på, skriver innleggsforfatterne. Bildet er av Cattenom kjernekraftverk i Frankrike.

Kostnader, avfall og byggetid står frem som de mest utbredte mytene om kjernekraft.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim mener at kjernekraftentusiastene tar for lett på tre ting: byggetid, avfall og kostnader ved kjernekraft (Aftenposten 25. juli).

Alstadheim skriver at avfallet fra kjernekraftverk må lagres i tusenvis av år. Han nevner ikke at det samme gjelder tungmetaller fra fornybarindustrien, som kadmium, bly og kvikksølv.

Forskjellen er at avfallsmengden er minst for kjernekraft, og at tungmetaller fra sol- og vindkraft er giftige til evig tid. Kjernefysisk avfall henfaller over tid og blir etter få år mindre farlig.

Når vi snakker om avfall fra kjernekraft, er «delvis brukt brensel» en langt mer passende beskrivelse. Det paradoksale er at løsninger for det «delvis brukte brenselet» allerede finnes. Selv om det kan lagres i fjell, som Finland nå er i ferd med å gjøre, er det beste å gjenbruke det, slik som i Frankrike.

Billigere enn offshore vindkraft

Når det kommer til kostnader, er det overdrevet. Kjernekraft er for eksempel billigere enn offshore vindkraft, selv med Alstadheims dyre eksempler der man skulle gjenopplive en sovende europeisk kjernekraftindustri.

Tar man med systemkostnader (infrastruktur for å lagre, stabilisere og transportere strømmen), blir det like billig eller billigere enn vindkraft på land. I tillegg varer et kjernekraftanlegg opp mot 80 år, mens sol og vind varer rundt 25 år før de må byttes ut.

Desidert raskeste måten å bygge

Videre nevnes lang byggetid. All infrastruktur tar tid å bygge, men kjernekraft er den desidert raskeste måten å bygge grønn elektrisitetsproduksjon i stor skala på. Det viste Sverige og Frankrike på 70-80 tallet, og Sør-Korea viser det nå i Emiratene: 42 TWh/år med en byggetid på 12 år. Til sammenligning er Norges totale vindkraftproduksjon på ca. 12 TWh/år og Danmarks på ca. 16 TWh/år, bygget ut over en 20 års periode.

Alstadheim har imidlertid rett i at det franske selskapet EDF har slitt med både økt byggetid og økte kostnader. Men EDF hadde også en pause på over 20 år der de ikke bygde noen reaktorer. Så, på starten av 2000-tallet, skulle de plutselig begynne å bygge de største og mest avanserte reaktorene i verden.

Samtidig bygde både koreanske og kinesiske selskaper reaktorer kontinuerlig gjennom 90-tallet og frem til i dag og leverer både på avtalt pris og tid.

De to siste svenske reaktorene som ble bygget, ble bygget på fem år og var den gang de største reaktorene av sin type i verden. Da hadde svenskene bygget 12 reaktorer på 15 år. Det samme så vi i Frankrike, som bygget 62 reaktorer på 20 år.

Utbredte myter om kjernekraft

Og nå er det fullstendig krise i europeisk energiindustri. Alstadheim nevner at Frankrike skal renasjonalisere EDF til 8 milliarder euro. Samtidig er fornybartunge Tyskland nødt til å redde det fossile energiselskapet Uniper for 15 milliarder euro.

Når Alstadheim mener kostnad, avfall og byggetid blir for lite belyst av kjernekraftentusiaster, syns vi det er merkelig. Klimavenner for Kjernekrafts nettside, klimavenner.no, inneholder dyptgående artikler om nettopp dette som vi ser på som argumenter for kjernekraft.

Likevel står kostnader, avfall og byggetid frem som de mest utbredte mytene om kjernekraft. Alstadheims kommentar var nok et eksempel på dette.


Oppdattert 4. august 2022.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Kjernekraft
  2. Fornybar energi
  3. Vindkraft