"Intet av vekt observert i dag"

  • Psykolog
  • Av Jannike Willoch

Når ble Peer Gynt et forbilde og hva kan man lære av å lese ord skrevet etter hverandre?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I det øyeblikket jeg sendte fra meg mitt debattinnlegg om Røkke som hedres med Peer Gynt-prisen, slo tanken meg: Hva kan det egentlig tjene til å skrive ytringer og meninger om dette? Ibsen har jo allerede skrevet sin uovertrufne satire over selvhøytidelig nasjonalisme, bunnløs overfladiskhet og ubekymret grådighet. Når resultatet av Ibsens verk er at mannen som først renset havet for fisk, så investerte i Guantánamo-basen for å kunne leve i selvhenført, grenseløs luksus, når denne mannen blir hedret av stortingsrepresentantene i Peer Gynts navn og utropt som den stolte nasjons representant anno 2006, da kan det virke som vi alle allerede er innlemmet i Dovregubbens rike. Selv før innlegget mitt ble trykket i Aftenposten 12. juli, var jeg altså i tvil om mine ord kunne ha noen virkning eller være forståelige for noen. Berit Norum synes det er betenkelig at en psykolog som meg, istedenfor den nødvendige "uopphørlige selvransakelse", har skrevet et begeistret innlegg der jeg forherliger Peer Gynt som en "engasjert og fargerik" personlighet. Som Berit Norum skriver i Aftenposten 19. juli: "Dersom vi ser Peer Gynt som en inspirasjonskilde for norsk friskfyraktighet og selvhevdelse, blir det temmelig ironisk". Akk ja. Hva skal man si. Utover at jeg verdsetter Berit Norums grundige og solide forståelse av Peer Gynts vesen, har jeg bare lyst til å sitere fra ham selv:

Jeg hørte stenrøstens stigning og senkning. — Jeg vil skrive det opp til de lærdes betenkning. "Støtten sang. Jeg hørte tydelig klangen, men forsto ikke riktig teksten til sangen. Det hele var naturligvis sansebedrag. Ellers intet av vekt observert i dag."