Regjeringens klimamål er i det blå
Selv storstilt elektrifisering kan neppe gi utslippskuttene som trengs for å nå Støre-regjeringens mål.
Regjeringen Støre har lansert et mål om å redusere utslippene av klimagasser med 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Dette målet fremstår kanskje ikke så mye mer ambisiøst enn Norges forsterkede mål til Parisavtalen om å kutte utslippene med 50 til 55 prosent.
Den store forskjellen er imidlertid at Støre-regjeringens mål «gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor», og at klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) ved flere anledninger har presisert at utslippskuttene skal tas i Norge. Hva betyr dette egentlig?
Utslippene må reduseres dramatisk
Skal vi ta regjeringen på ordet, er konsekvensen at Norge må kutte drøye 26 millioner tonn årlige utslipp innen 2030.
Utslippsfremskrivningene i nasjonalbudsjettet for 2022 viser at vedtatt politikk vil føre til kutt på 8 millioner tonn i 2030 sammenlignet med dagens nivå. Det må altså kraftig lut til for å tette gapet mellom 8 millioner tonn og 26 millioner tonn. Siden 1990 har Norge kuttet de årlige utslippene med om lag 2 millioner tonn.
Norge må kutte drøye 26 millioner tonn årlige utslipp innen 2030
Regjeringen Solbergs klimaplan for 2021–2030 og Norges forsterkede mål til Parisavtalen legger opp til å gjennomføre 2030-målet i samarbeid med EU. Det betyr at halvparten av Norges utslipp håndteres gjennom EUs klimakvotemarked. I hovedsak gjelder det utslipp fra petroleumsvirksomheten og industrien.
Når Støre-regjeringen sier at kuttene skal tas hjemme, betyr det for eksempel at utslippene fra olje- og gassvirksomheten og industrien må reduseres dramatisk innen 2030.
Elektrifisering gir ikke kuttene som må til
Selv storstilt elektrifisering kan neppe gi utslippskuttene som trengs for å nå Støre-regjeringens mål.
Stortinget anmodet regjeringen Solberg om å legge frem en plan for å skjerpe oljenæringens mål om 40 prosent utslippskutt til 50 prosent fra 2005 til 2030. Denne planen vil ifølge Solberg-regjeringens energimelding kunne øke tiltakskostnaden opp til 8000 kroner pr. tonn redusert CO2.
Til sammenligning legger regjeringen opp til at utslippsprisen skal økes til 2000 kroner pr. tonn CO2 i 2030.
Om målet i petroleumssektoren likevel nås, er det langt fra nok til å levere utslippskuttene som monner for å nå Støre-regjeringens ambisjon om å ta utslippskuttene hjemme.
Det er fordi 50 prosent lavere utslipp fra petroleumsvirksomheten i 2030 sammenlignet med 2005 ikke er mer enn knappe 15 prosent ned fra 1990.
Med andre ord kan ikke vedtatte og nye planer om elektrifisering av plattformene gi de utslippskuttene som må til for å levere på Støre-regjeringens ambisjon om 55 prosent lavere utslipp for hele økonomien.
Muligheter til å samarbeide med EU
Det betyr at det må kuttes drastisk mye mer i industrisektoren, som er den andre kvotepliktige sektoren.
Samtidig må de ikke-kvotepliktige utslippene fra transport, landbruk, avfall og bygg reduseres mye mer enn Solberg-regjeringens klimaplan la opp til.
Siden 2021 er disse utslippene omfattet av en egen tidsavgrenset avtale med EU. Avtalen gir Norge flere muligheter til å samarbeide med EU for å nå 2030-målet.
For eksempel gir avtalen oss muligheten til å kjøpe overskuddsenheter fra andre EU/EØS-land. Den gir også muligheten til å investere i konkrete, utslippsreduserende prosjekter i de andre landene istedenfor å kutte hjemme.
Men det later ikke til at Støre-regjeringen vil benytte disse mulighetene for å nå 2030-målet.
Politisk mulig å gjennomføre fullt ut?
Sammenlignet med Solberg-regjeringens vektlegging av klimasamarbeidet med EU representerer Støre-regjeringens mål om å ta alle utslippskuttene hjemme en vesentlig kursendring.
Spørsmålet er hvorvidt det er politisk mulig å gjennomføre denne politikken fullt ut når de enkleste og billigste kuttene hjemme er tatt. Samtidig finnes gode argumenter for å legge opp til vesentlige kutt hjemme når våre viktigste handelspartnere gjør det samme.
Klimameldingen som er varslet i Hurdalsplattformen, vil forhåpentlig gi noen svar.
