Debatt

Anbefalt sommerlektyre til Regjeringen før endelige beslutninger om Regjeringskvartalet

  • Karianne Bjellås Gilje
At områder med mennesker oppleves tryggere enn folketomme byrom og kvartaler, er en så kjent sannhet at byplanleggere og andre med makt over byutviklingen glemmer den, igjen og igjen, skriver innleggsforfatteren.

Alle fremoverlente ledere kan iblant hoppe for raskt til konklusjonen. Det er da et tegn på godt lederskap å kunne si: Beklager, jeg tok feil.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Denne kommentaren er et angrep på dagens byplanlegging og -ombygging. Slik kunne jeg startet, med referanse til en av de viktigste bøkene i moderne byplanleggings historie.

I boken The Death and Life of Great American Cities , som ble utgitt første gang i 1961, utfordret Jane Jacobs sin samtids byplanlegging. Det er sagt om Jacobs at hun var «byens Charles Darwin»:

Hun gikk ut av leiligheten sin i New York, observerte hvordan menneskene brukte gaten sin, nabolaget sitt, byen sin.

Som Darwin skrev Jacobs ned utviklingstrekk – og det konstante, det som ikke endrer seg ved bymennesket.

Trygghet og sikkerhet

afp000450500.jpg

Tidlig i boken identifiserer Jacobs trygghet og sikkerhet som to hovedelementer i velfungerende gater, nabolag og byer. Trygghet og sikkerhet for mennesker, ikke kun for materielle verdier.Det er vi som bor i og bruker byområdene som er de fremste garantistene for en positiv byutvikling.

At områder med mennesker oppleves tryggere enn folketomme byrom og kvartaler, er en så kjent sannhet at byplanleggere og andre med makt over byutviklingen glemmer den, igjen og igjen.

Det åpenbare må imidlertid også planlegges og legges til rette for, er en av Jacobs eviggyldige innsikter.

Kulturminnevandalisme å rive Y-blokken

I Norges hovedstad skal et av landets mest sentrale bykvartal ombygges de neste årene. Den voksende motstanden mot å samle alle departementer i ett regjeringskvartal, er positiv i et byplanleggingsperspektiv i tradisjonen fra Jacobs.

Etter at Statsbyggs evalueringskomité i forrige uke offentliggjorde sin vurdering av de syv konseptforslagene fra inviterte arkitekter, erkjenner stadig flere at det ikke er hensiktsmessig med så mye kontorareal på så lite tomteareal.

Dessuten er det både kulturminnevandalisme og historieløshet å rive Y-blokken.

Forslaget fra lærerne og studentene ved Arkitektur— og designhøgskolen i Oslo viser at dagens byrom i Regjeringskvartalet har gode utviklingsmuligheter, med Y-blokken intakt og med nennsom ombygging.

Tvillingbygg

I mai i fjor skrev jeg kommentaren «Tvillingbyggene», med argumenter for at Y-blokken bør stå, sammen med tvillingbygget Høyblokken.

Siden har jeg gjort som Jacobs: Gått i gatene rundt Regjeringskvartalet. Sittet på benkene på Y-blokkens tak. Observert hvordan folk bruker ferdselsårene, trappene, nabolaget. Sett hvor godt dette byrommet er løst av Erling Viksjø – og hvordan Y-blokken og Deichman-bygget fungerer sammen.

Siden Deichman flytter til nytt bygg i Bjørvika en gang rundt 2020, bør også dagens bibliotekbygg planlegges inn i fremtidens regjeringskvartal.

Hoppet for raskt til konklusjonen

Y-blokken overlevde terrorangrepet, og er et regjeringsbygg av høy, internasjonal kvalitet.

Å nekte arkitektene å inkludere Y-blokken i konseptforslagene, og å kreve et så høyt antall kvadratmeter kontorareal på tomten, var en overilt beslutning.

Alle fremoverlente ledere, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner inkludert, kan iblant hoppe for raskt til konklusjonen.

Det er da et tegn på godt lederskap å kunne si: Beklager, jeg tok feil. Jeg vil se på saken igjen – med ny innsikt fra konseptforslagene, og gammel innsikt fra Jane Jacobs.

Les også

  1. Tror på vern av Y-blokken

  2. Vil ikke ha «skyskrapere» i regjeringskvartalet

  3. Tenk nytt om regjeringskvartalet

Les mer om

  1. Debatt
  2. Regjeringskvartalet
  3. Byutvikling