Hopp, hopp, hurra for Holmenkollrennene! | Erik Eide
I år markeres Holmenkollrennenes 125-årsjubileum. Holmenkollen er i dag en unik møteplass for breddeidrett, toppidrett, kultur og turisme. Det er det verdt å feire.
30.–31. januar i 1892 møtte 12 000 mennesker opp for å se 189 unge menn delta i hopprenn i Holmenkollen. Hoppet besto av kvister og snø, kun seks deltagere hadde stående hopp, og bakkerekorden ble 21,5 meter. Det var tolv leger til stede for å ta seg av disse «umåtelig dristige menn». Samme helg gikk et 18 kilometer langt «længdeløb på ski» av stabelen. Dette var den spede begynnelsen på Holmenkollrennene.
I dag er Holmenkollen nasjonalanlegg en smeltedigel for toppidrett, hverdagsidrett, egenorganisert aktivitet, kultur og turisme hele året. En vanlig ukedag i januar trener opp mot tusen utøvere fra lokale idrettslag i løypene i og rundt anlegget. I løpet av vintersesongen arrangeres 50 renn i Holmenkollen – i tillegg til world cup i nordiske grener og i skiskyting. Hvert år besøker én million mennesker Kultur- og turistanlegget.
Holmenkollen er unikt både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Det hadde ikke vært en realitet uten at de aktørene som har eid, drevet og utviklet anlegget har hatt mot til å tenke store tanker og hatt evner til å sette de beste ideene ut i livet.
Folkefestenes vugge
Skiinteressen vokste kraftig utover 1800-tallet, og ble en folkeidrett. Som et svar på dette ble Skiforeningen opprettet i 1883, med formål om å arbeide for «utbredelse av skiidrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene».
Holmenkollrennene har vært folkefester siden den spede begynnelse, og femmila ble tidlig etablert som et krevende, men attraktivt renn å bli invitert til.
Økte forventninger
I 125 år har høy status og popularitet skapt økte forventninger både hos publikum og deltagere. På mange måter har utviklingen av Holmenkollen og utviklingen av skiidretten i Norge gått hånd i hånd. Det ene har løftet det andre frem.
Børster støv av 5-mila i Oslo-marka
Skiforeningen eide Holmenkollen frem til 1936. Da en ny bakke skulle bygges til VM i 1940–som ble avlyst, overtok Oslo kommune eierskapet. Oslo kommune eier anlegget den dag i dag, mens Skiforeningen tilrettelegger for idrett og arrangementer gjennom avtaler med kommunen.
Internasjonal stjerne
Fredsrennet i 1946 samlet over 100 000 tilskuere i Kollen. Hele kongefamilien var til stede, og i bunnen av bakken dannet tilskuere monogrammet til Haakon 7 – sterkt og uforglemmelig for alle som deltok og for ettertiden. Kongefamilien har hatt en helt spesiell betydning for Holmenkollen. Kong Olav overvar Holmenkollrennene 73 ganger, og deltok i to av dem.
Det var OL i 1952 som for alvor satte Holmenkollen på kartet som skiarena i internasjonal toppklasse. Å bære et OL syv år etter verdenskrigens slutt, er et godt eksempel på et ønske om og en vilje til å ta ansvar for skiidrettens utvikling og å se verdien av vinteridretten som nasjonsbygger.
Velkommen til fest
Deretter har det gått slag i slag. Holmenkollen var arena for VM i nordiske grener i 1966, 1982 og i 2011, og VM i skiskyting i 1986, 2000 og 2016. På 1970-tallet satt breddeidretten for alvor sitt preg på arenaen. Skiforeningen arrangerte Barnas Holmenkolldag og turrennet Holmenkollmarsjen for første gang.
6000 barn krysset målstreken i Holmenkollen
I løpet av noen få uker i mars i år byr Kollen igjen på folkefest. Holmenkollen skifest, som er dagens Holmenkollrennene, braker løs fredag 10. mars og følges av skiskytterfest. I løpet av ti dager skal verdenseliten innen hopp, kombinert, langrenn og skiskyting kjempe om seire på det som vel er verdens viktigste skiarena. Det er ventet opp mot 100 000 tilskuere.
Barn i verdenselitens spor
26. mars skal 6 000 barn gå i verdenselitens spor, når Barnas Holmenkolldag går av stabelen for 45. gang.
Vi i Skiforeningen er stolte over å ha vært en del av Holmenkollens historie i 125 år. I dag er det flere aktører – med Oslo kommune som en god og langsiktig eier i spissen – som i samarbeid bidrar til å gjøre Holmenkollen til den unike møteplassen for breddeidrett, toppidrett, kultur og turisme.
Her kan du lese om rivingen av den gamle Holmenkollbakken og byggingen av en ny:
