Debatt

Dagens kortinnlegg | fredag 1. desember

  • Debattredaksjonen

I dagens Kort sagt svarer Jan Tennøe og Olav Ljones advokat Dag Steinfeld om SSB, Christine Meyer og finansminsteren. Tone Moksnes har liten sans for Aftenpostens mimreforball og KrF forsvarer lærernormen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Steinfelds påstander mangler belegg

Advokat Dag Steinfeld fremholder i kronikk i Aftenposten den 28. november at måten finansminister Siv Jensen sørget for at Christine Meyer måtte avslutte sin stilling i Statistisk sentralbyrå på, er det styggeste han har sett. Grunnen som Steinfeld anfører, er at finansministeren spesialdesignet en prosess slik at Meyer ikke skulle bli gitt anledning til å få prøvet sitt stillingsvern for domstolene etter våre vanlige regler.
Dette bygger Steinfeld på at finansministeren uttalte at Meyer ikke lengre hadde hennes tillit, samt at denne mangel på tillit fra finansministeren ikke var saklig begrunnet. Etter Steinfelds mening er det dessuten klart at det uavhengig av denne tillit ikke forelå lovlig grunnlag for å bringe Meyers stilling som direktør i SSB til avslutning. Steinfeldt argumenterer videre med at alt dette ville åpenbart seg under en domstolsprøvelse (slik at Meyer ville fått medhold).

Rent føleri

Jeg har ikke grunnlag for å ta stilling til om Steinfeld som Norges kanskje mest høyrøstede advokat kan ha rett i det han hevder om motivene finansministeren hadde. Det er imidlertid underlig at Steinfeld som Meyers advokat, når han er overbevist om at det var slik, likevel forhandlet frem en avtale om Meyers fratreden som er det styggeste han har sett. Etter hans mening var det jo opplagt at Meyer kunne fortsatt i sin stilling. I så fall melder et fristende spørsmål seg, og det er om Steinfeld mener at Meyer ikke fikk god nok rådgivning.
Ut over dette virker Steinfelds kronikk bare som rent føleri fra hans side idet hans påstander helt mangler faktisk eller juridisk belegg, for ikke på noe punkt har han klart å begrunne sine beskyldninger mot finansministeren. Jeg har aldri sett et forsøk på resonnement som til de grader slår seg selv i hjel slik Steinfeld har klart. For hvorfor har han for sin klient gått inn for en løsning som fulgte opp en lovstridig behandling som er det styggeste han har sett, når det var aldeles klart at denne behandling ville blitt underkjent av domstolene?

Jan Tennøe, advokat

Statistisk sentralbyrå og faglig uavhengighet

Advokat Dag Steinfeld prosederer på vegne av Christine Meyer på kronikkplass i Aftenposten 28. november og hevder med sterke ord at det som har skjedd er et brudd på prinsippet om at Statistisk sentralbyrå er en faglig uavhengig institusjon.
Prinsippet om faglig uavhengighet er viktig. I en verden med enorme informasjonsstrømmer inkludert alternative fakta er det viktig at SSB gjør jobben sin med stor faglighet og uten politisk innblanding.
Offisiell statistikk er et fellesgode og verdien av den øker med bruken og bruken er avhengig av at brukerne har tillit. Tillit til statistikken er avhengig av at brukene vet at de beste vitenskapelige metoder brukes og at politikere eller andre pressgrupper ikke kan gripe inn og manipulere tall eller metoder.
Norge har lenge hatt internasjonale forpliktelser for offisiell statistikk, men de er særlig tydelige i EØS-avtalen. I det internasjonale rammeverk er faglig uavhengighet formulert tydelig, sammen med krav om faglighet.

Svekket modellarbeid

Årsaken til denne konflikten som endte med Meyers avgang er en diskusjon om Forskningsavdelingen og ikke statistikk.

Forskningsavdelingen består av flere miljøer og grupper og det har lenge vært en intern problemstilling om vektlegging mellom modellarbeidet og mikroorientert økonometrisk forskning. Forslaget til omorganisering bygde på at forskerne skulle dokumentere internasjonal publisering. Implementeringen av dette kravet ville med stor sannsynlighet ha svekket kvaliteten av modellarbeidet.
At Finansdepartementet ikke ønsker å sitte rolig og se på en nedbygging av modeller som de bruker er ikke uventet. Departementet hadde ikke tillit til at tiltakene som kom fra SSB, som skulle sikre at modellene, ikke ble svekket.

En av modellene analyserer innvandring, men selv om Christine Meyer og Siv Jensen er uenige om innvandring, blir ikke dermed inngripen fra departementet et brudd på den faglige uavhengighet.

Feil om Hellas

Steinfeld avslutter med å vise til et eksempel fra Hellas. Historien er alvorlig, men feil fremstilt. Fra årene omkring 2005 til 2010 var den greske statistikken over offentlig gjeld grovt manipulert og et altfor lavt tall ble publisert. Etter pålegg fra EU og gjennom ansettelse av ny statistikksjef, Andreas Georgiou i 2010, ble tallene rettet opp og et langt høyere og riktigere tall ble publisert. Georgiou fortsatte som gresk statistikksjef ut sin åremålsperiode til 2015, men etter at han gikk av er han grovt rettsforfulgt for å ha skadet Hellas.

Olav Ljones pensjonist og tidligere assisterende direktør i SSB


Har Aftenposten gått helt av skaftet?

Førstesiden pluss en og en halv side med kommentar av sjefredaktøren i tillegg til ni sider om en fotballkamp mellom 24 halvfeite, gamle gubber som skal spille mimrekamp og Brasil som vil ha revansj for et tap for 20 år siden.
Forside pluss ti og en halv side av de første 32 sidene i dagens avis er altså viet en nostalgisk kamp som skal spilles 9. juni 2018.
Jeg var selv en av svært mange nordmenn som jublet vilt og hemningsløst da Norge slo Brasil, men jeg har heldigvis landet igjen.
Når jeg så trekker fra ytterlige fem helsides annonser, blir det ikke mye plass til stoff som burde vært viktigere i en av landets største, riksdekkende aviser.

Tone Moksnes, 2843 Eina

Lærernorm – ingen overstyring av faglig skjønn

Vil færre elever pr. lærer bidra til at rommet for utøvelsen av det faglige skjønnet som læreren utøver alene og i et profesjonelt fellesskap blir mindre og i større grad bestemt utenfra?
For en som har jobbet i grunnskolen og med lærerutdanning i over 20 år synes denne påstanden, som Thomas Dahl kommer med i Aftenposten 29. november, å falle på sin egen urimelighet. Lærernormen kommer til å gi hver enkelt lærer mer tid og mulighet til å tilpasse undervisningen og se hver enkelt elev.
Dersom verden var slik at læreren i møtet med sine elever hadde økonomi og frihet til å handle ut fra sitt faglige skjønn, så ville det ikke vært behov for lærernorm. Slik er det ikke. Så spørsmålet blir hvem som utøver faglige skjønn i dag, kommunen med sine manglende ressurser eller læreren?
Innføring av lærernorm er en reform som er styrt nedenfra. Den er et svar på reformer som de siste 10 årene er tredd ned over hodene på lærerne. Den tar lærernes rop om mer tid til den enkelte elev på alvor. Innføring av lærernorm er et redskap som vil gi læreren et utvidet handlingsrom for profesjonell skjønnsutøvelse og ikke overstyring av det faglige skjønn.

Hans Fr. Grøvan, skolepolitisk talsperson KrF


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Leder
  3. Statistisk sentralbyrå
  4. Christine Meyer
  5. Finansdepartementet

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 27. januar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 25. januar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 26. januar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, lørdag 23. januar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 22. januar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 21. januar