Debatt

Dagens kortinnlegg | onsdag 24. januar

  • Aftenpostens Debattredaksjon

Dagens korte innlegg tar for seg planer om nytt sykehus ved Mjøsbrua og akuttberedskapen, vannforsyningen i Oslo, å eie sin egen bolig og falsk atomalarm på Hawaii.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Akuttberedskap i Oppland og Hedmark

«Mirakuløs redning i Nord-Gudbrandsdalen – Pasienten med sprukket hovedpulsåre ble reddet mot alle odds.»
Akuttberedskapen i Oppland er avhengig av avstander, ressurser, vær og vind. Selv «en godt organisert akuttkjede», konferer Dag Frode Kjernlie (Aftenposten 19. januar, svar på mitt innlegg 12. januar) har sine klare begrensninger.

Store avstander tar tid. Store forskjeller i beredskapstid ved livsfarlige hendelser, «tidskritisk transport», mellom by og land kan ikke forsvares med «god organisering». Beredskapstiden økes ved å legge ned akuttsykehusene i Oppland, noe befolkningen har sagt nei til.

Luftambulansen på Dombås har mange henvendelser (620 i 2017) derav noen avbrutt av dårlig vær. Den dekker svære områder mellom Trondheim, Sverige, Vestlandet og ned til Oslo. Også fremkomsten på veier kan være dårlig vinterstid, ved ras og flom, ulykker og køkjøring.

Fra Nord-Gudbrandsdalen er det opptil 25 mil til nærmeste sykehus og opptil 12 mil til legevaktlegen. Ved å erstatte akuttsykehusene i Oppland og flere sykehus i Hedmark med et for lite, kostbart og selekterende sykehus ved Mjøsbrua, langt unna befolkningen, blir avstanden 30 mil eller mer, bare en vei! Tur-retur utgjør dette en enorm ambulansetrafikk!

Dette vil ytterligere forsinke pasientbehandlingen med økt fare for død, invaliditet og andre belastninger. Bare en av tre slagpasienter i Oppland får effektiv sykehusbehandling innen fire timer i dag. Dette er fakta akuttberedskapen og Sykehuset Innlandet må forholde seg til.

Bjørg Marit Andersen, professor dr. med


Godt vann til Oslo

Stein Erik Kirkebøens reportasje om Oslos vannforsyning (18. januar) er illustrert med et kurvediagram. Det viser at vannforbruket ble mer enn doblet fra 1947 til 1967. Med slik vekst så det ut til at noe drastisk måtte gjøres for å skaffe mer vann: Daværende vannverkssjef ønsket å demme opp Bjørnsjøen 28 meter for å få så stort vannmagasin inne i Marka at alt vannet i Maridalen kunne tas til vannforsyningen, så ingenting ville komme til Akerselva. Dette førte til voldsomme protester og krav om alternativ vannforsyning.

I utkast til regionplan fra 1963 er Randsfjorden satt opp som ny vannkilde for både Oslo og nabokommuner i flere retninger. Det ble vel da forutsatt at vann fra Randsfjorden skulle pumpes i tunnel med moderat lengde opp til Tverrsjøen og renne i Nordmarksvassdraget til Maridalsvannet. Dette (gode) prosjektet ble av én eller annen grunn valgt bort og erstattet med et mye større, som ble vedtatt av Oslo bystyre i 1973: Ny vannforsyning i veldig lang tunnel; helt fra Tyrifjorden og helt til Maridalen.

Det prosjektet ble, som Kirkebøen skriver, «henlagt på grunn av prislappen». Kurvediagrammet viser at vannforbruket flatet ut ca. 1970 som følge av at gamle rørledninger med mange lekkasjer ble skiftet ut. Også den gamle demningen ved Katnosa langt nord i Marka hadde mange lekkasjer og måtte skiftes ut. Katnosa ble «tømt» for å tørrlegge damstedet i begynnelsen av tørråret 1996. Dermed førte kombinasjonen lite nedbør, lite lagret vann og stort forbruk til hagevanning til tilløp til vannkrise i Oslo, så det ble nytt vedtak om rådyr ny vannforsyning i 1998.

Særlig Steinsfjorden er en del av Tyrifjorden med dårlig vannkvalitet, så det er ikke sikkert at inntak dypt nede i Holsfjorden vil «gi» Oslo godt vann i all overskuelig fremtid. Derfor bør Randsfjorden fortsatt være med som alternativ for vannforsyningen til denne byen.

Det er nå aktuelt å fornye gamle kraftstasjoner langs Randselva, eller bygge én ny kraftstasjon for hele fallet fra Randsfjorden til Tyrifjorden, i Åsa ved Steinsfjorden. Der kan det også bygges en mindre pumpestasjon, for å ta (liten) del av vannet i tilløpstunnelen til kraftstasjonen i kort sidetunnel opp til Damtjern, for overføring gjennom Storflåtan og Vesleflåtan til Langlivatnet nord for Sørkedalen, som er del av Oslos vannforsyning. Det er også mulig å ta vann fra Vesleflåtan i korte tunneler videre østover til Vesle Sandungen, som har avløp til Maridalen.

Jo Heringstad, pensjonert skogingeniør


Boligeierne har rett

I Aftenposten 22. januar kan vi på lederplass lese at milliardærene har rett. Avisen gir rikingene støtte i synet på at bolig er en investering og at investeringer som norsk næringsliv sårt kunne trengt, bindes opp i bolig på grunn av rentefradrag, lav ligningsverdi og skattefri gevinst. Det hele toppes med at disse «subsidiene» er med på å skape det viktigste klasseskillet i Norge. Derfor krever milliardærene og Aftenposten økt boligskatt.

For vanlige folk og familier er bolig et hjem som skaper trygge rammer og uavhengighet, og folks eierskap til eget hjem har omfattende positive ringvirkninger for samfunnet. Gjennom sin etterspørsel etter varer og tjenester gir boligeiere 177 milliarder kroner i omsetning i ulike næringer og sysselsetter 155.000 årsverk, ifølge en analyse fra 2016. Sekundærboliger, som med rette kan oppfattes som ordinært investeringsobjekt, utgjør bare 15 prosent. Resten eies av vanlige folk med vanlige jobber og lønninger. At over 80 prosent av oss bor i en bolig som husholdningen eier, sier mye om hva det norske folk anser som viktig.

Nettopp incentivene til å eie egen bolig er grunnen til at så mange gjør nettopp det. Å si at det skaper klasseskiller faller på sin egen urimelighet. Hvilke klasseskiller hadde vi hatt hvis ikke flest mulig kom inn på boligmarkedet? Arbeid og eierskap til eget hjem er det viktigste for å unngå fattigdom og store ulikheter. Økt skattlegging av folks hjem vil gi lavere boligstandard og i verste fall tvinge folk ut på leiemarkedet.

Det er helt greit at Stein Erik Hagen ikke skjønner seg på Ola og Kari Nordmanns behov, men vi er glade for at norske politikere skjønner hva som er viktigst for folk flest, nemlig tryggheten det gir å eie sitt eget hjem og verdiene det skaper for samfunnet.

Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund


Når den menneskelige faktor er avgjørende

I sin kommentar 16. januar til den falske atomalarmen som ble utløst på Hawaii, hevder Therese Sollien at menneskelig svikt er den største atomtrusselen. Hun mener at alt var bedre under den kalde krigen, fordi terrorbalansen ga stabilitet. Hun overser dermed flere alvorlige situasjoner i den perioden. Den mest kjente er Cuba-krisen i 1962.

Mindre kjent er det nok at atomvåpen ved flere andre anledninger var nær ved å bli skutt ut. Det gjaldt for eksempel da alarmen ble utløst på Serpukhov-15-basen utenfor Moskva. Derfra ble rakettutskytingsbasene i USA overvåket. Den 26. september 1983 viste storskjermen i Serpukhov at en rakett var på vei. På kort tid kom varsler om flere raketter. Sovjet kunne ha utløst raketter noen minutter senere, hadde det ikke vært for Stanislav Petrov, sjefen i kontrollrommet.

Petrov skal ut fra erfaring, men også instinkt, ha følt at det var overvåkingssystemet som feilet. Han fikk ringt sine overordnede og sagt fra. Siden radarsystemet på bakken noen minutter senere ikke bekreftet alarmen, ble et sovjetisk svar ikke utløst. Men det var like før.

I Cuba-krisen ble en pilletrengende John F. Kennedy passet på av beslutningsmiljøet rundt ham, og en usikker Sovjet-leder trakk seg fra krig. I 1983 var det Petrovs klokskap og hans instinkt. Det viste seg nemlig at det var reflekser fra solen i skyene over den amerikanske basen som hadde utløst alarmen. Her var det mennesket som reddet oss, og det tekniske varslingssystemet som sviktet.

Sollien har selvsagt rett: Den menneskelige faktor kan utløse kriser. Derfor burde hun ikke bare se mot Kim som faremoment, men også mot andre ledere med adgang til atomknapper. Samtidig er altså den menneskelige faktor også noen ganger avgjørende for at det ikke går galt.

Helge Hveem, professor emeritus

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Debatt
  3. Luftambulansen

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august

  5. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 1. august