#metoo-sakene må få fri rettshjelp | Bjørk G. Jonassen, Thea Austgulen og Andreas Erichsen
En lov som forbyr seksuell trakassering er uten hensikt dersom man ikke følger opp med en reell mulighet til å få prøvd sin sak og hevdet sin rett.
Norge er ett av verdens mest likestilte land, men #metoo-kampanjen har vist at seksuell trakassering er et stort samfunnsproblem også her. Kampanjen har fått enorm oppmerksomhet, men hva skjer med personene som blir utsatt for seksuell trakassering når disse sakene ikke lenger er i medienes søkelys?
Det kan være vanskelig å peke på konkrete tiltak som vil føre til en reell endring for dem som er utsatt. JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) vil peke på to: et lavterskeltilbud for prøving av saker om seksuell trakassering og at disse sakene omfattes av fri rettshjelpsordningen.
Denne uken skal det være høring i Stortinget om Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal gis myndighet til å prøve saker om seksuell trakassering, samt gi oppreisning og erstatning. Forhåpentligvis kommer lavterskeltilbudet snart i boks.
- Les forslaget fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, Mona Lill Fagerås og Solfrid Lerbrekk om kamp mot seksuell trakassering
Fri rettshjelp til alle utsatte
JURK mener at dette må følges opp med at personer utsatt for seksuell trakassering omfattes av ordningen med fri rettshjelp. Ordningen gir rett til gratis advokathjelp i sakstyper av stor velferdsmessig betydning. I noen saker har man rett til gratis advokat uansett inntektsnivå, i andre er det en grense på brutto 246.000 kroner.
JURK mener at det i saker om seksuell trakassering bør innvilges gratis advokat uten inntektsgrense. Dersom vi mener alvor med at vi vil få bukt med dette samfunnsproblemet, må vi treffe tiltak som virker over hele fjøla – både for seksuelt trakasserte helsefagarbeidere og mellomledere.
Nå er det mediene som er «advokat»
#metoo startet som et opprop hvor kvinner i enkelte bransjer gikk sammen for å belyse et strukturelt problem. Det synliggjorde behovet for at arbeidsplasser og organisasjoner utvikler rutiner for varsling og håndtering av tilfeller av seksuell trakassering. Mange har allerede utformet nye retningslinjer.
Dette er vel og bra, men en arbeidstagers rettsvern bør ikke være overlatt til arbeidsgivers nåde. Selv arbeidsplasser og organisasjoner som oppgir å ha gode rutiner, kommer ofte til kort når saker faktisk dukker opp. Da #metoo-kampanjen beveget seg fra et bransjeopprop til å ha et fokus på de enkeltindivider som har vært utsatt for seksuell trakassering, ble vanskelighetene med å nå frem på arbeidsplasser og i organisasjoner virkelig blottstilt.
Akkurat nå er det mediene som opptrer som den advokaten kvinner trenger for å stille sitt krav med en viss tyngde. Når mediestormen stilner, må vi ha på plass en ordning som gjør at det fortsatt står en advokat ved disse kvinnenes side.
Økt pågang hos voldtektssenter etter #metoo
Stort velferdsmessig problem
JURK erfarer gjennom vår saksbehandling at kvinner som opplever seksuell trakassering, ofte ender med å slutte i jobben på grunn av dårlige løsninger.
Det innebærer at den seksuelle trakasseringen ikke bare er en krenkelse, men at den også kan utgjøre et stort velferdsmessig problem. Hvis den som har vært utsatt for seksuell trakassering får gratis advokathjelp, vil man ikke lenger være avhengig av arbeidsgivers velvilje til å håndtere situasjonen. Den utsatte vil da ha mulighet til å få hjelp til å ivareta sine rettigheter og komme frem til en minnelig løsning med arbeidsgiver i samråd med advokat, eventuelt ta saken til domstolen.
Seksuell trakassering er ulovlig i Norge, men frem til nå har det i praksis vært fritt frem. Dette blant annet på grunn av kostnadene det medfører å gå til domstolen for avgjørelse. Til eksempel var det pr. 2014 kun seks saker om seksuell trakassering som var blitt behandlet i domstolen.
Likestillingsombudet ønsker nye tiltak mot seksuell trakassering
Viktig signal fra politikerne
Det er ikke noe poeng å ha en lov som forbyr seksuell trakassering dersom man ikke følger opp med en reell mulighet til å få prøvd sin sak og hevdet sin rett. Og det er ikke vits å ha rutiner hvis de ikke er verdt papiret de er skrevet på når saker om seksuell trakassering dukker opp. Derfor må seksuell trakasseringssaker omfattes av fri rettshjelpsordningen.
Det vil også sende et viktig signal fra politikerne om at dette er et alvorlig samfunnsproblem som ikke lenger vil bli akseptert eller bagatellisert, ei heller den dagen #metoo-kampanjen ikke lenger er en forsidesak.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
