Debatt

Kort sagt, tirsdag 16. januar

  • Redaksjonen

Trump og narsissisme, ungdomspartier og alkoholservering, SSBs kriminalstatistikk og amerikansk militært nærvær i Norge. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hva feiler det Donald Trump?

Narsissisme er «en del av den menneskelige natur» og går ikke over, hevder psykiater Sigmund Karterud i en interessant kronikk 12. januar om president Trumps antatte narsissisme. Skal vi tro Karterud, har ikke Trump en mental sykdom, men i verste fall en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. For sosialpsykologer som meg trenger ikke narsissisme eller andre personlighetstrekk å ha noe å gjøre med den menneskelige natur overhodet. Tvert imot er det større grunn til å tro at det først og fremst er det samfunnet vi lever i og de relasjonene som omgir oss som skaper «personligheten» vår.

Statsminister Erna Solberg behandlet Trump som en hyggelig, sjenerøs, god og varm person – det var de ordene hun brukte om ham. Trumps «antatte narsissisme» er ikke en del av den menneskelige natur. Og forskning viser at narsissisme kan reverseres. Vi er alle «fasettmennesker». Hvilken personlighet vi fremstår som er avhengig av hvordan personene rundt oss behandler oss og det samfunnet som omgir oss. Dette forteller jeg om i min bok Fasettmennesket (2016). Det er dette og lignende sosialpsykologiske budskap politikere og andre beslutningsfattere vil ha utbytte av å lytte til.

Paul Moxnes, professor i organisasjonspsykologi, Pt. California, USA


Ungdomspartiene må tenke nytt om sosiale sammenkomster

Jeg har selv vært medlem av Unge Høyre, vært lokallagsleder og styremedlem i fylkeslag, og har erfart at foreldre har vært bekymret for å sende sine ungdommer på treff arrangert av Unge Høyre. Jeg skjønner dem godt. Jeg skjønte raskt hva som nærmest var formålet med disse sammenkomstene; alkohol. Når middagen var ferdig var det bare å finne seg et rom der festen skulle starte, ta med seg alkohol, servere og bli servert.

Jeg fikk tidlig en bismak av dette og valgte selv sammen med en annen lokallagsleder å annonsere for våre egne at vi skulle ha et alkoholfritt rom der vi oppfordret alle til ikke å drikke og heller være med oss. Vi ble selvsagt ikke det mest folkerike rommet, men vi ville sette et eksempel. Vi var begge over 20, men ville inkludere alle og holde oss på lovens side. Det handler ikke om å være moralpoliti, men å være sin rolle bevisst.

Jeg leste nå den gledelige nyheten at Unge Høyre forbyr alkohol på ubestemt tid. Dette burde etter min mening vært gjort for lenge siden. Dersom et arrangement skal inkludere ungdom under 18 år, kan heller ikke samme arrangement inkludere alkohol, heller ikke for dem som er over 18. Dette ville skape unødvendig stor segregasjon. Ungdomspolitikk og Unge Høyre må tenke nytt om sosiale sammenkomster og legge til rette for sammenkomster som inkluderer alle.

Henriette Magnus, tidligere leder av Lillehammer Unge Høyre og tidligere styremedlem i Oppland Unge Høyre


SSBs kriminalstatistikk om innvandrere inkluderer frikjente personer

SSB ved Synnøve Andersen, Bjart Holtsmark og Sigmund Mohn bekrefter at byrået lager kriminalstatistikk basert på siktelser (Aftenposten 6. januar). Datagrunnlaget er registerdata over etterforskede lovbrudd. Det betyr at rapporten «Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre» (2017) inkluderer personer som senere blir frikjent i rettsapparatet. Vi er kjent med at tidligere statistiske analyser av kriminalitet også har vært basert på siktelser. Det er imidlertid problematisk når SSB publiserer dette som offisiell statistikk.

SSBs definisjon av hvem som er kriminell, basert på siktelser, strider mot uskyldighetsprinsippet, jusen og den allmenne rettsoppfatningen. Én frikjent person som SSB kategoriserer som kriminell, er én for mye. SSB besvarer dessverre ikke vår prinsipielle kritikk av dette (se Aftenposten 22. desember).

Forskere og allmennheten forventer presis begrepsbruk, statistikk og formidling fra SSB. Politiets siktelser avgjør ikke skyldspørsmålet i en rettsstat. Kriminalstatistikken fra SSB, som også omfatter frikjente, uskyldige personer, er en offisiell kilde som brukes i en betent innvandringspolitisk debatt. Dette skjerper alvoret i saken.

Når SSB påtar seg oppdraget å produsere offisiell statistikk om kriminalitet og hvem som er kriminelle, bør SSB bygge statistikken på data om rettskraftige straffereaksjoner.

Jorun Pihl, professor em., OsloMet – Storbyuniversitetet og Malcolm Langford, professor, Universitetet i Oslo


Norge mellom Russland og USA

I Aftenposten 12. januar vil John Berg ha leserne til å tro at jeg mener at allierte øvelser i Norge vil bli oppfattet av Russland som en endring i norsk lavspenningspolitikk som berettiger russiske mottiltak. Den som leser Bentzruds reportasje 10. januar, som Berg refererer til, vil se at jeg ikke snakker om øvelser, men om permanent amerikansk militært nærvær i Norge.

Rutinemessige allierte øvelser i Norge med amerikansk deltagelse har funnet sted i over 50 år. De bidrar til å øke troverdigheten av NATOs og USAs sikkerhetsgaranti til Norge og er ledd i norsk avskrekkingspolitikk overfor Russland. Det er ingen grunn til at Moskva skulle reagere mer på dette nå enn før.

Som ledd i tradisjonell norsk lavspenningspolitikk – High North Low Tension – har avskrekkingspolitikken til nå vært avbalansert av beroligelse, som har hatt til hensikt å forsikre Moskva om at norsk territorium ikke blir benyttet av våre stormaktsallierte til å forberede angrep på Russland. Norsk basepolitikk har hittil vært et kjerneelement i beroligelsespolitikken. Permanent amerikansk nærvær i Norge med væpnede styrker utfordrer basepolitikken og utgjør slik sett en endring i norsk lavspenningspolitikk. Lavspenningspolitikken tjente oss godt gjennom mange tiår med tidvis svært kaldt klima i forholdet mellom øst og vest. Å endre den nå, er uklok politikk. Men at endringen berettiger russiske mottiltak, det er Bergs ord, ikke mine.

Jacob Børresen, flaggkommandør (r) og forsvarsanalytiker

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Unge Høyre
  3. Utenrikspolitikk
  4. Russland
  5. Alkohol
  6. USA
  7. Donald Trump

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 28. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 26. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november