Debatt

Kort sagt, lørdag 2. februar

  • Debattredaksjonen

To innlegg fra den italienske ambassadør - om tidligere tiders kidnappinger og dagens kamphelikopter. Hitlers hydrogenbombe. Norge og Israel. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Italia har ikke opplevd en kidnappingssak på mange, mange år

Jeg leste med beklagelse det store oppslaget som lørdagens Aftenposten hadde om landsbyen San Luca i Calabria, med en førsteside med bilde av landsbyen og overskriften «I denne byen ble kidnapping en industri».

At Italia opplevde en meget krevende tid på 1970- og 80-tallet, med mange og stygge kidnappingssaker, er kjent. Kidnappingene hadde både et økonomisk og et politisk bakteppe. Men dette er noe Italia har klart å overvinne takket være en iherdig og langvarig innsats fra mange hold, først og fremst fra politi og stat.

Gjennom en effektiv kamp som også innbefattet nye og uprøvde tiltak som vakte internasjonal anerkjennelse, lyktes det å få bukt med dette avskyelige fenomenet. Italia har ikke opplevd en kidnappingssak på mange, mange år.

Jeg reagerer også på at oppslaget skaper et utelukkende negativt og dystert inntrykk av en landsdel i Italia som omfatter langt mer enn det man fokuserer på her. Jeg har vært Italias ambassadør i Norge siden februar i fjor, og jeg ser frem til flere givende år her i landet. Som ambassadør ønsker jeg å bidra til å styrke de allerede meget gode forbindelser som eksisterer mellom Italia og Norge på alle mulige samarbeidsområder, økonomi, kultur, vitenskap osv.

Jeg skulle ønske at norsk presse kunne gi et mer nyansert bilde av Italia og fokusere på de mange positive trekk som også karakteriserer det italienske samfunnet. Jeg er den første til å innrømme at vi har våre utfordringer. Men at et fenomen som for lengst er et avsluttet kapittel i vår historie hentes frem og vies så stor plass, gir ikke et balansert bilde av det som skjer i Italia i dag.

Alberto Colella, Italias ambassadør

Forsvaret skylder ikke på Italia – Forsvaret skylder på NHI

Jeg viser til helsides artikkel i Aftenposten 29. januar med overskriften «Politikerne skylder på Forsvaret - Forsvaret skylder på Italia». Og jeg er nok en gang nødt til å skrive for å presisere følgende: Som alle vet, er det aktuelle helikoptret et produkt utviklet av NHIndustries, og NHI er et konsortium eid av det fransk-tyske Airbus (62,5 %), det italienske Leonardo Helicopters (32%) og det nederlandske Fokker (5,5 %). Alle de fire landene bidrar til å produsere komponentene som blir satt sammen i Italia.

Det er ikke første gang Aftenposten bruker ordene Italia og italiensk i forbindelse med problemene knyttet til anskaffelsen av NH90-helikoptrene. Vi forstår at en overskrift må være «fengende», og kanskje har det å tilføye ordet «Italia» nettopp denne effekten i Aftenpostens øyne. Men i dette tilfellet er både overskriften og

det som skrives noen linjer under: «Forsvaret skylder på den italienske leverandøren», ukorrekt og misvisende.
Og nok en gang, må jeg bemerke, kan dette være et eksempel på, for å si det mildt, en ubevisst (?) mangel på presisjon som en av Norges største aviser utviser når det gjelder omtale av det landet jeg representerer?

Alberto Colella Italias ambassadør


Hitler håpet på tysk seier med hydrogenbombe

Norsk Industriarbeidermuseum har helt rett i at tyskerne drev kjernefysisk våpenforskning helt til krigens slutt. I russiske arkiver er det funnet dokumenter om tyske forsøk på å lage et termonukleært fusjonsvåpen, altså en hydrogenbombe. Prosjektet ble ledet av nazi-fysikeren Kurt Diebner.

Han beskrev innretningen nøye i «Kerntechnik» i 1962. Man varmet opp en blanding av de tunge hydrogenisotopene Deuterium og Tritium med en elektrisk utladning. Gassen var pakket inn i vanlige eksplosiver og ble presset sammen under detonasjonen. Mye tyder på at tre prøveeksplosjoner lyktes. Siden det nå er over 70 år siden det smalt, er det for sent å påvise radioaktiviteten.

Albert Speer, Heinrich Himmler og Adolf Hitler selv håpet helt til slutten at et atomstridshode til levering med V1 og V2 missiler, kunne komme tidsnok til å sikre tysk seier. Denne illusjonen medvirket nok til at tyskerne ikke ga opp før.

Hans Christofer Børresen dr.med.


Norge, Israel og «morgengaven» fra regjeringen

Hr. Stanghelle er, dagen etter Holocaustdagen, lite fornøyd med «morgengaven» regjeringserklæringen gir Israel.

Mens mange leser dette som en økt oppfordring til en mer balansert politikk mot Midtøstens eneste fungerende demokrati, som årvisst får en uproporsjonal mengde kritikk mot seg fra FNs mange organer, oftest støttet av norsk stemmegivning, viser han sin klare innstilling til staten og dens folkevalgte regjering.

Jeg savner hans kommentarer til om «palestinernes drømmer» kan oppfylles av president Abbas, som har oversittet sitt mandat med mangfoldige år, har oppløst «parlamentet» og innført lammende trykke- og talefrihetsrestriksjoner. Videre gjerne hans kommentarer til at mange av tilhengerne av boikottbevegelsen BDS fornekter Israels rett til å eksistere. Og gjerne hvorfor barn blir skutt i opptøyene på Gaza-grensen, som internasjonale medier beviser langt fra er «ikke-voldelige», noe norske medier unnlater å rapportere. Forresten, hvilke norske foreldre ville tatt med seg barna til slike «demonstrasjoner»?

Hans henvisning til Israels kritiske medier og organisasjoner beviser også at demokratiet i Israel, på tross av situasjonen, fungerer.

Hr. Stanghelle skal dog ha takk for å påpeke saken, slik at «vanlige folk», spesielt de som sogner til i KrF og Frp, og som ikke til daglig saumfarer slike dokumenter, blir oppmerksom på hvilke partier de bør sympatisere med!

Rolf Kirschner, Oslo


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Italia
  3. Andre verdenskrig
  4. Israel
  5. Debatt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 17. oktober