Debatt

Ja, Norge er en stormakt på sjøen | Torbjørn Røe Isaksen

  • Torbjørn Røe Isaksen
    Torbjørn Røe Isaksen
    Næringsminister (H)

Norske sjøfolk er viktige for Norge, og det skal de fortsette å være også i fremtiden.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kan Norge kalle seg en sjøfartsnasjon når det nesten ikke er sjøfolk igjen, spør A-magasinet i sin utgave 3. august? Artikkelen viser bare et lite utsnitt av virkeligheten når dere skriver at det kun er 3500 nordmenn igjen som jobber på lasteskip.

Les også

Les A-magasinets reportasje: Den siste sjøulk

Verdier for 140 milliarder

Nye, foreløpig upubliserte tall Statistisk sentralbyrå har utarbeidet for Nærings- og fiskeridepartementet, viser at det totalt jobber nesten 20.000 nordmenn på norske skip i dag. Antallet har holdt seg relativt stabilt de siste årene, til tross for at næringen har opplevd krevende tider i kjølvannet av krisen i oljebransjen.

Og la meg være tydelig på en ting; Norge er ikke bare en sjøfartsnasjon, vi er også en stormakt på sjøen.

Det er bred enighet i den maritime klyngen om at praktisk erfaring fra sjøen har mye å si for konkurranseevnen til norsk maritim industri og tjenesteleverandører. Tilsammen skaper maritim næring verdier for 140 milliarder kroner, og den gir arbeidsplasser til 90.000 personer.

Regjeringens bidrag: To milliarder

Nettopp derfor er næringen så viktig for Norge. Så viktig er den at regjeringen hvert år gir mer enn to milliarder kroner til rederier som sysselsetter norske sjøfolk.

Det gjør vi nettopp for å opprettholde konkurranseevnen til de norske sjøfolkene – og til rederiene som velger norsk når de skal ansette.

Denne ordningen, som skal sikre de konkurranseutsatte delene av skipsfarten, omfattet i fjor over 11.000 sjøfolk. I 2017 utvidet vi ordningen slik at sjøfolk på NIS-registrerte lasteskip i utenriksfart også får full kompensasjon.

Dette er viktig for å bidra til at norske rederier skal ha norsk flagg i hekken og norske sjøfolk om bord, også når skipene seiler i farvann langt fra Norge.

Lavere ledighet blant sjøfolk

Vi gjør dette fordi norske sjøfolk har en kompetanse vi ønsker å ta med oss inn i fremtiden. Vi kan ikke som politikere bestemme at norske rederier skal ansette nordmenn, men vi kan på det sterkeste oppfordre til det, gjennom gode støtteordninger.

Arbeidsledigheten blant sjøfolk har gått jevnt tilbake siden kriseårene 2015 og 2016, og er nå tilbake på samme nivå som før krisen. Dette viser at regjeringens maritime politikk har fungert, men også at norsk maritim næring har tatt behovet for omstilling på alvor.

En høyteknologisk bransje

Fremtidens sjømann vil bli stadig mer digital, og få stadig mer avanserte oppgaver innenfor planlegging, drift og overvåking av avanserte operasjoner til havs. Dette er godt nytt for norske sjøfolk som holder et høyt kompetansenivå tilpasset en høyteknologisk maritim bransje.

Norge er allerede i førersetet internasjonalt for utvikling av grønne løsninger for skipsfarten og utviklingen av autonome skip.

Gjennom århundrer har vi bygget opp ledende kompetanse innen skipsfart, fiskeri, akvakultur og olje- og gassvirksomhet, og havet er et viktig fundament for det moderne Norge – både økonomisk og for kulturen vår. Norske sjøfolk har spilt en sentral rolle på reisen som har brakt oss dit vi er i dag, og skal fortsette å spille en viktig rolle på ferden videre.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Skipsfart
  2. Torbjørn Røe Isaksen
  3. Nærings- og fiskeridepartementet
  4. Debatt