Kort sagt, tirsdag 18. desember

  • Redaksjonen

Helsehjelp til innvandrere, ny lærernorm, reindrift og byutvikling. Her er dagens kortinnlegg.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Oppklaring om helsehjelp til innvandrere

I Aftenposten 8. desember omtaler Bjørn Stærk et brev fra Legeforeningen til Justisdepartementet om legers etiske plikt til å gi medisinsk behandling til alle pasienter uansett bakgrunn. Men Stærk har misforstått når han påstår at «Legeforeningens protest går for langt. De gir inntrykk av at alle utlendinger i Norge får den legehjelpen de trenger. Og det er ikke riktig».

Dette er feil. Både Legeforeningens etiske regler og «Declaration of Geneva» fra Verdens legeforening slår fast at leger ikke kan nekte noen behandling. Disse grunnleggende medisinsk-etiske prinsippene gjelder uavhengig av nasjoners rettstilstand. Det er også derfor Legeforeningen arbeider for at personer uten lovlig opphold skal få tilgang til helsehjelp.

Marit Hermansen, president i Legeforeningen


For mye veiledning?

Ungdomsskolen fikk 600 ekstra lærere for å øke elevenes læringsutbytte. En evaluering viser at det hadde ingen effekt. Resultatene i form av avgangskarakterer og på nasjonale prøver var som for andre skoler som ikke hadde fått flere lærere. Likevel, rektorer, lærere og elever var fornøyde.

Et paradoks? Kanskje ikke. Det viktige spørsmålet er: Hva gjør eleven som ser at klassens eneste lærer er opptatt. Vil hun gi opp – i så fall ville det åpenbart ha vært kjekt med en ekstra lærer. Men hva om hun isteden løser problemet selv? Det er jo akkurat det vi ønsker, at en skal lære å lære. Ikke minst vil det gi henne selvtillit og tro på at det neste problemet kanskje også er løsbart på egen hånd.

Vi har sett det samme i høyere utdanning. For å komme store strykprosenter til livs, har vi satt inn ekstra lærerressurser. Neste år kan resultatet av den ekstra satsingen være forstemmende, enda flere stryk. Egentlig ikke så veldig overraskende. Eleven og studenten kan få god hjelp underveis i studieåret, men på eksamen sitter de der alene.

Selvfølgelig er hjelp viktig, men hjelpen må gis i riktige doser. For lite hjelp kan føre til at elevene gir opp, for mye at de ikke forsøker å løse problemene selv. Derfor er det kanskje ikke et paradoks at ekstra lærere ikke fører til bedre resultater.

Kai A. Olsen, professor, Høgskolen i Molde, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus.


Ja, la oss snakke om Rudolf

I kommentaren «Vi må snakke om Rudolf» i Aftenposten den 7. desember, gjør Joacim Lund enkeltepisoder representativt for en hel næring. I disse førjulstider vil jeg forsikre Lund om at Rudolf lever i beste velgående og er velfødd og bidrar til å sysselsette mellom 3000 – 4000 personer i mer eller mindre grisgrendte områder i Norge. Rudolf bidrar til rundt 1000 årsverk, hvilket ikke er ubetydelig for en liten urfolksnæring, og tiltrekker seg flere tusen turister som gir klingende mynt i statskassen. I et samfunnsøkonomisk perspektiv har den organiserte driften med Rudolf og dens artsfrender over flere generasjoner vært en viktig bidragsyter til lokalsamfunnet gjennom kjøp, salg og tjenester. Med disse bakgrunnskunnskaper kan Lund fortsatt beholde barnetroen på Rudolf og julenissen.

Saken om reintallsreduksjon berørte rundt syv reinbeitedistrikter i Vest-Finnmark, av totalt 82 reinbeitedistrikter i Norge. Denne prosessen er gjennomført og avsluttet.

I likhet med Lund er også reineierne opptatt av god dyrevelferd. Klimaendringer og nedbygging av beiteområdene skaper store beite- og driftsmessige utfordringer i reindriften. Reinen kan ikke sidestilles med ku og geit som står på bås gjennom vinteren, men er til tross for den noe misvisende benevnelsen «tamrein» et halvvilt dyr som beiter fritt i naturen året rundt. Reineierne rår i liten grad over denne utviklingen, men tvinges likevel til å stå kampen om eget livsgrunnlag og dyrenes ve og vel. La oss derfor snakke om Rudolf i dette perspektivet!

Ellinor Marita Jåma, leder, Norske Reindriftsamers Landsforbund


Riktig å teste først

Thomas Thiis-Evensen kaller i mediene arbeidet med sikkerhets- og bylivstiltak i Oslo sentrum for forsøpling. Som med Barcode, Munch-museet og Holmenkollbakken må vi også her vente med å felle dom til arbeidet er ferdig.
Arealer modnes ved å ta dem trinnvis i bruk til midlertidige tiltak, som sittemøbler i Rosenkrantz' gate og Møllergata og flerbruksmøbler i Øvre Slottsgate. Senere skal byrom og gateløp få permanente tiltak. Mange klassiske byer bruker denne modningsmetoden. Det gjelder både Paris, Helsinki og Times Square i New York. På denne måten tester vi løsninger, og brukerne venner seg til byrommets nye roller.

Betongrørene, som er montert ut fra en klar sikkerhetsvurdering fra politiet, faller ikke i smak fordi de bryter med byens struktur og visuelle kvalitet. Sikkerhetsintegrerte bymøbler bør, særlig der gaten er smal, ha rektangulære eller ovale former som understøtter snarere enn bremser gatens flyt. Ulike utforminger blir vurdert når de permanente tiltakene skal utformes.

Program for bilfritt byliv skal unngå estetisk virvar. Estetisk plan skal også tas hensyn til. Det viktigste er likevel det faktiske bylivet som byrådet ønsker å etablere! Dette er det andre byaktører som næring og handelsstand, kulturnæringer og det sivile samfunn som skaper – ikke kommunen alene.

Som leder av Program for Bilfritt byliv ønsker Plan- og bygningsetaten å samarbeide med alle bylivsaktører om å skape nytt byliv.

Ellen S. de Vibe, etatsdirektør, Plan- og bygningsetaten


Hatkriminalitet mot jøder i Europa

Jøder i Europa straffes for USAs anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad. Det er ikke nytt at når det skjer noe med/i Israel, så blir jødiske institusjoner og personer ofre for feilrettet angrep. Vi har de siste årene sett en nær forbindelse mellom det som skjer i Israel og de palestinske områdene og Gaza, og hatkriminalitet mot jøder i Europa. Og ironisk nok – denne gangen er det ikke Israel selv som har gjort noe en gang. Etter USAs anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad, har det vært tre angrep mot jødiske institusjoner i Sverige.

La oss si det en gang for alle: Det er faktisk ikke greit at jøder blir mål for dette. Dette er antisemittisme – der jøder blir angrepet på bakgrunn av den politiske situasjonen i Midtøsten.
Et angrep på den jødiske minoriteten er et angrep på oss alle. Her trengs et kunnskapsløft! Mer kunnskap som er mer nyansert, trengs – dette gjelder både hvordan man ser på konflikten i Israel og de palestinske områdene og også hvordan men ser på jødene i verden.

Rebekka Rødner, daglig leder, Hjelp Jødene Hjem


Gjerlands kreative regnestykke

Som katolikk tror man knapt sine egne øyne når man leser Leif Gjerlands artikkel 15. desember, hvor han plasserer den nyutnevnte Oslo-bispen i Den norske kirke i en «950 år gammel tradisjon». Et i overkant kreativt regnestykke, siden det lutherske, statsstøttede trossamfunnet hun representerer, bare kan skrive sin historie tilbake til 1537, da det ble innført med vold av danskekongen og markerte begynnelsen på flere hundre år med religiøs og politisk ufrihet. Oslos biskop Bernt Eidsvig blir ikke nevnt med et ord, til tross for at det er han, som katolsk biskop, som i dag representerer historien og den store sammenhengen i norsk kristendom.

Jørn Roeim, Porsgrunn


Frekt utspel frå riksmålsfolket

To markante personar på riksmålssida går offensivt til verks i julestria og opnar luker i adventskalenderen det kanskje hadde vore best å la stå uopna. 2. desember skriv Riksmålsforbund-leiar Trond Vernegg: «Kanskje tiden er inne for å si at min form – moderat bokmål og moderne riksmål rett og slett heter norsk.» I Aftenposten 13. desember er Finn-Erik Vinje glad for at Vernegg gjer «vei i vellinga».

Norsk er det felles språket til alle i Noreg, og det er uttrykt gjennom to skriftspråk: nynorsk og bokmål. Dersom Riksmålsforbundet vil ha «norsk» for seg sjølv og slik seie at riksmål er lik språket i landet, er det ikkje berre uhistorisk, det er òg frekt. Noregs Mållag går sjølvsagt ikkje med på ei slik nedvurdering av nynorsk som eit jamstilt språk med bokmålet. På nettsida til Riksmålsforbundet står det at riksmål er eit skriftspråk som «er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon.» Nynorsken er som kjent eit skriftspråk tufta på Ivar Aasens systematisering av norske dialektar.

Nynorsk er òg norsk for alle. At riksmålsfolket prøver seg på ein frekkis, endrar ikkje den kjensgjerninga.

Magne Aasbrenn
Leiar, Noregs Mållag